- Hasjsalg ved Akerselva - 13.11.2008
- Hasjselgerne ved Akerselva skal vekk … men ingen vet hvordan - 13.11.2008
Beboerne på Grünerløkka vil fjerne hasjselgerne fra nabolaget. Byrådet kan skåre politiske poeng ved å rydde dem vekk raskt. Bydelslederen mener at forebyggende arbeid er veien å gå, mens politiet føler at de kjemper en nytteløs kamp. Hva tenker selgerne selv?
Lykkejegeren
«Adil» har vært i Norge i tre dager, og er hjemløs. I dag er han førstegangskjøper under Vaterlands bru. 800 kr er investert i hasj som han vil selge videre. Han stotrer på en blanding av engelsk, italiensk og fransk. «Adil» er 26 år gammel og fra Tunisia. I Italia jobbet han som bygningsarbeider og solgte kokain. Reisen derfra til Norge tok nesten en måned. Da rakk han også fem dager i dansk arrest.
– Hvorfor har du kommet til Norge?
– Jeg liker Norge. Det er et rikt land.
På spørsmål om han har planer om å bli i Norge, nikker han, og peker på ringefingeren sin. «Adil» vil gjerne gifte seg for å få oppholdstillatelse. Men han vil ikke fortelle hvordan han fant frem til hasjselgerne ved Vaterland.
Nye tiltak
I Oslo kommunes budsjettforslag for 2009, er et av målene å hindre åpenlys omsetning av narkotika rundt Akerselva og Vaterlandsparken. Sandvolleyballbane, mer utelys, snauklipte busker og vektere i to måneder er byrådets metode. Steinar Wulfsberg-Gamre (H), er politisk sekretær for byrådsleder Erling Lae. – Et konkret tiltak er å ruste opp området ved Nedre Foss. Jo flere vanlige folk som bruker området, desto færre som selger dop, mener han.
Borgervern
Slik tenker også Beboeraksjonen fra Grünerløkka. Under slagordet Vi bor her. Vi ser deg. Ikke kjøp dopet ditt her, vil de hasjomsetningen til livs. Aili Strømsted er med i joggegruppa.
– Ved å jogge langs elva sprer vi uro. Samtidig er det sosialt, og vi kommer i bedre form, sier hun.
– Forholder du deg til at selgerne stort sett er fra minoritetsgrupper og ofte sliter økonomisk og sosialt?
– Jeg er ikke rasist, og vil heller ikke diskutere flyktningpolitikk. Vi i gruppa ønsker å fokusere på utryggheten folk føler. Barn og unge må få gå i området uten å være redde. Vi ønsker rett og slett ikke narkoomsetningen i vårt nærmiljø, sier Strømsted.
Joggepatrulje
Det er langt mellom gatelysene, og mørkt langs Akerselva. Flaksende ender bryter stillheten før de joggende damene nærmer seg. Det lille følget med refleksvestene beveger seg som om de eier området, og en hundeeier titter forundret på dem idet de suser forbi.
Tre afrikanske menn står tett sammen i en klynge. Aili og de andre i gruppa stopper opp og tøyer rett ved siden av dem. Mennene sprer seg.
– Jeg er skuffet over kommunen, sier Ulla Kusnitzoff engasjert. Vi gjør jo det kommunen og politiet burde ha gjort.
Oslo Kommune har foreslått å bevilge to millioner til vektere langs elva, noe joggegruppa gjerne vil ha. Men bydelsutvalget i bydel Grünerløkka sa nei til forslaget.
– Jeg er forbannet på bydelsutvalget fordi de avviser vekterforslaget. De sier nei, men kommer ikke med noe alternativ, tordner Kusnitzoff.
Leder i bydelsutvalget på Grünerløkka Hilde Larsen (SV), forstår beboernes frustrasjon. – Men innleide vektere langs elva er et kortsiktig tiltak, og vektere har ikke samme myndighet som politiet. Forslaget er ikke annet enn et panikkutspill fra Erling Lae, sier hun. – Flertallet i bydelsutvalget vil heller bruke pengene på forebyggende arbeid i bydelen, blant annet natteravner.
De under Vaterlandsbrua
Det er torsdag formiddag. Under Vaterlands bru sitter en blandet forsamling av slitne og rusa norske menn menn og mer våkne, yngre gutter med innvandrerbakgrunn. En av dem er «K». Han kom fra Somalia da han var barn, og har levd mange ulike steder i Norge. Han har på seg posete klær, men er tynn rundt håndleddene. «K» har delte meninger om planene om å sette inn vektere langs elva.
– Det kan være positivt. Det vil nok skremme vekk noen av selgerne, og vanlige vil nok føle seg tryggere. Men mange av de som går her er desperate, de må selge. Voldelige vektere, færre kjøpere og større konkurranse om kjøpere kan gjøre det vanskelig for dem, tror han. «K» forteller at han røyker hasj selv, og selger når han trenger penger.
– Det er lett-tjente penger, og det er noe å holde på med. Men jeg hadde selvfølgelig slutta hvis jeg hadde fått en vanlig jobb. Da hadde jeg fått et bedre liv også.
Ved elva finner «K» dessuten aksept og et sosialt felleskap. – Jeg har venner her. Alle kjenner alle, og det er trygt for de som tilhører miljøet.
Asylsøkeren
Lengre bort mot Tøyen står «Benjamin». I begynnelsen skjuler han ansiktet under den store hettejakka si. Men når han forstår at det verken er politi eller en potensiell kjøper han har med å gjøre, og kommer han frem fra hetta. «Benjamin» er 25 år gammel, fra Nigeria, og har vært i Norge i ett år. Han er asylsøker, og venter på at søknaden blir behandlet. Fra Nigeria har han universitetsutdannelse, og han skulle gjerne jobbet i Norge. Men asylsøkere får ikke arbeidstillatelse. «Benjamin» hevder at dopsalg er den eneste måten han kan tjene penger på. – Du kan ikke jobbe, og du kan heller ikke rane folk. De som ønsker å kjøpe hasj kommer hit selv, sier han.
Politiet er oppgitt
Politioverbetjent Geir Tveit ledet en stor aksjon rundt Akerselva tidligere i høst. Han synes arbeidet blir vanskelig når det ikke finnes penger til å opprettholde et høyt trykk mot hasjmiljøet. – Det minner mest om puffing frem og tilbake. Publikum får en kortvarig tilfredsstillelse, det er alt, hevder Tveit. Han tror Norge er et attraktivt marked for narkotikasalg, og at en del av omsetningen blir organisert ved asylmottakene. Tveit har også lite tro på forslaget om vektere fordi de i praksis ikke kan gjøre så mye mer enn en vanlig turgåer langs elva.
–Skal du ha hasj?
Klokka nærmer seg elleve på kvelden. Under Vaterland bru er det folketomt – en politibil står i nærheten. Så kjører den videre, og etter tre minutter er fire ulike selgere på plass ved nedgangen til Grønland T-banestasjon. –Skal du ha hasj?
Ressurssterke hasjselgere
Psykologene Nicolay Nørbech og Mehdi Farshbaf har forsket på hasjselgere med minoritetsbakgrunn. Samtlige av informantene hadde en opprivende historie bak seg.
De to psykologene skrev hovedfagsoppgaven «The Boys from Eika» i fjor. – Alle vi kom i kontakt med hadde opplevd brudd i nære relasjoner da de var veldig unge, og samtlige var de ofre for grov omsorgssvikt. Noen hadde mistet familiene sine og noen hadde vært barnesoldater. Alle var vant til å klare seg selv og for dem ble det å stole på andre en trussel. De forholdt seg til omverdenen som noe truende, og Akerselva blir som en forlengelse av deres egen barndom. Det er et hardt miljø med en del farlige folk, men for dem oppleves det utrygge som kjent, og dermed trygt, forklarer Nørbech. Psykologen som i dag jobber med tunge rusmisbrukere tror at et tilbud rettet mot guttene langs Akerselva måtte ha vært omfattende for å lykkes.
– De føler seg ikke velkomne i det norske samfunnet, og representanten de kjenner best i tillegg til asylmottaket er ordensmyndighetene. På mottaket får de ingen personlig oppfølging selv om de har store problemer, og det kan ta år før de får innvilget opphold.
Det er mye depresjoner, angst og skamfølelse blant dem. De ser ned på seg selv, føler ikke at de har fått til noe her i livet og har heller ingen tro på at de kan noe bortsett fra det livet langs elva krever, sier Nørbech. Han mener likevel at noen klarer å rehabilitere seg selv, og forteller om en av gutta fra Akerselva som nå klarer seg helt fint i vanlig jobb.
– Det er viktig å huske på at disse ikke er typisk narkomane, og pusherne som tjener best bruker ikke en gang dop. Et annet fellestrekk for dem er at de er ressurssterke, noe de må være for å klare seg, sier Nørbech og utdyper: Med ressurssterk menes at de mestrer livet som selgere, noe de fleste ikke ville klart. De er intelligente, og en av dem som solgte hadde en master i internasjonal økonomi fra Kongo. Han fikk ikke graden godkjent i Norge, og kunne derfor heller ikke bruke utdannelsen sin.
