- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
For første gang spilte Emir Kusturica og No Smoking Orchestra i Norge. Til Oslo kom de i forbindelse med Oslo World Music Festival. Bosniaserberen er kjent fra filmverdenen for sine storproduksjoner “Underground” og “Zivot se cudo” (Livet er et mirakel), med tilhørende filmmusikk.
Det ble en sterk konsertopplevelse for Utrops utsendte. Og det virket som om selv de aller mest uinnvidde kunne leve seg inn i handlingen. I sin sedvanlig følelsesfylte og lidenskapelige stil forvandlet No Smoking Orchestra scenen på Rockefeller fra å være en svær svartmalt gigant til et eksplosjon av farger og liv. Som tilskuer kan man ikke stille seg nøytral. Musikken er suggererende, smittende, løssluppen, fylt til randen av humor og galskap. Som i hans filmer vokser både vakkert og heslig ut av proporsjoner, noe som får en til å føle seg svimmel og kortpustet. Kort sagt en fantastisk opplevelse, helt utenom det vanlige.
Mangfoldig historie
Emir Nemanja Kusturica ble født i Bosnia-Hercegovina i 1954. Han studerte film ved Filmakademiet i Praha i årene 1973-77. I 1978 gjorde han sin første tv-film, og vant sin første gullpalme i Cannes i 1985 med bidraget “Otac na sluzbenom putu” (Når far ble borte). Multikunstneren begynte å eksperimentere med magisk realisme fra slutten av 80-tallet. Han ble internasjonalt kjent for sin andre Cannes-vinnende film “Underground” (1995).
Under borgerkrigen i det gamle Jugoslavia valgte han å se på seg selv som serber, ettersom familien opprinnelig hadde slaviske røtter. Det gjorde ham upopulær blant mange. Våren 2005 tok han navnet Nemanja og døpte seg serbisk-ortodoks. Bor for tiden i Frankrike og er aktuell med filmen “Maradona”, en dokumentar om den argentinske fotballstjernen.
Delt band
Bandet til Kusturica startet opp i Sarajevo i 1980 og spilte inn sitt første album “Das ist Walter” i 1984. Frontfigur og vokalist Nele Karajilic ble i sin tid veldig populær for å ha snakket ut mot sosialistregimet. I kjølvannet av krigen ble bandet delt i to leirer, hvor en ble igjen i Sarajevo, mens Karalijic og Kusturica reiste over til Serbia. Førstnevnte beholdt det opprinnelige navnet Zabranjeno Pušenje og er fortsatt aktive. Karalijic og Kusturica og de andre serberne gikk over til å hete Emir Kusturica & the No Smoking Orchestra etter bruddet.
