- Norsk helt seilte med mannskap fra alle folkeslag - 26.07.2018
- Den tyrkiske Nobelprisvinneren besøkte Oslo - 07.06.2017
- En dråpe midnatt – en familiebiografi - 25.04.2017
Aller først fjerner damene hylla med negerlitteratur fra Deichmanske Bibliotek. Året var 1996, og kampen mot ordet “neger” hadde foregått i Norge i rundt ti års tid. Debatten hadde blusset opp med jevne mellomrom da ”Oppdrag Norge” tok saken. Vi har et Mangfoldsår med en blendahvit regjering, og teatergruppa Queendom har tatt det tunge oppdraget med å rydde opp i den grå, bås-tenkende delen av landet med satire – og høy hårføring. Teatergruppa har alle hovedrollene i boka. ”Oppdrag Norge” er ført i pennen av alle fem, og blander blander fiksjon og fakta. Et vågalt prosjekt.
Fortellergrep
Eldrerådet, med levende og døde kjendiser i hovedrollen, velger et uvitende Queendom til frontkjempere. Boka starter med Manuela Ramin-Osmundsens avgang. Teatergruppa med sin multikulturelle bakgrunn er klare for et oppgjør med norske sannheter. Til tider sprudler de. Til tider er de altfor snille som samfunnsrefsere.
Historien om Manuela Ramin-Osmundsen hører med for å gi et bilde på brune statsråders skjebne i Norge i dag, selv om hennes rolle blir litt uklar.
Damene har skarpe observasjoner. Statsministerens rådgiver Hadia Tajik kommenteres som den neste som får noe på seg, men selv ikke 5 trollkvinner kunne spå at den neste ble Saera Khan.
Boka kunne falt i gropa ”oss” og ”dem” med beskrivelser som et kaldt/stritt Europa og et varmt/pulserende Afrika, men polarisering hører med i satirens språk.
”Det finnes dessuten hvite som har en svart inni seg” ligger på grensen til floskler. På den andre side er beskrivelser av venninnene; småfrekke, morsomme, selvironiske med et lite sting ”De hadde alle vært rare, brune barn med bolleklipp i et melkehvitt Norge” (s 93)
I ”Oppdrag Norge” kommer statister og gjesteopptredener som perler på ei snor. Et av favorittkapitlene til undertegnede er når Trond Giske dukker opp. Mangfoldsår blir mannfolkas år, og dialekter gir teksten autentisitet.
Gyllen afro
Statsministeren får en grå beskrivelse av seg selv toppet med ”Nelson Mandela hadde vært Stoltenbergs store forbilde lenge før han sang ”Free Nelson Mandela på AUFs sommerleir ..” (s.114)
Treffende beskrivelser som (sitat) ” Etter tiår med ”Ikke mobb kameraten min” og ”Stopp volden”-paroler er nordmenn igjen mest opptatt av å holde renta nede, mens de velter seg i luksus. Brunt grums sprer seg over landet forkledd som legitim debatt…”
Jan Thomas, Dan Børge (gyldne afro), Fabian Stang, Abid Raja dukker opp som statister på linje med håret:- symbolet på annerledeshet. Uregjerlig og uforståelig.
Solide doser selvironi og komikk fungerer svært godt framført fra en scene. Boka er skrevet av fem, den mister litt av trøkket når det framføres over 230 sider, og sjangeren er ikke helt i boks. På side149 vender den mot krimsjanger. Boka er med andre ord fantasi, fakta og oppvekstroman i ett.
Beskrivelsen av en politivoldepisode som ender i farse kalt Extreme Blackover syder av ironi og ender med nyordet ”rasistifiseringsprosessen”.
Speiler Norge
Hendelser som har fått store oppslag, som Kohinoors kamp for rettferdig behandling av sin mann i ambulansesjåførsaken, gjør selvsagt at latteren stivner når man leser boka. Det skal den. Forøvrig har ikke en mediaomtalt sak gått forfatterne forbi, enten det er Idol eller fistulasykehus i Etiopia. Bokas styrke er at den speiler Norge i dag, som et humoristisk tidsdokument.
Man kan like eller ikke like fortellergrepet med Eldrerådet, med Oprah Winfrey som stammens øverste leder. Dette er motivert av behovet for å skape et magisk fortellergrep og trekke fram svarte forbilder, men Dronningene hadde trolig klart brasene selv.
Svarte forgrunnsfigurer som Barack Obama og Nelson Mandela blir papproller på papiret. Jeg kunne tenkt meg et skeivere blikk på Norge og nordmenn, fått en øyeåpner og blitt provosert. Hvite, norske kvinner får riktignok passet påskrevet ved å bli beskrevet som ”inventaret blant svarte menn”. Bildet av hvite kvinner på kurs i afrikansk dans, er nesten ondskapsfullt treffende.
Språkråd
Sylfest Lomheim i Språkrådet får et ballespark, og norsk teater får en rett venstre etter følgende uttalelse fra en skuespiller: Det fantes ikke negre på Ibsens tid. De fleste vet at Afrika fantes selv under vikingtida (anmelderen bør kanskje holde seg unna satiren).
Observante, flinke og til tider sprudlende, men den eneste forskjellen på den svarte og hvite erfaringen i mangfoldsnorge er at denne leser ikke har en eneste krøll – og det lover ikke godt for mangfoldet. Skal annerledesheten forsvares mot folk flest, eller Kell Toffs, som de gråeste av oss kalles i ”Oppdrag Norge”, må sterkere lut til. Kanskje må man helt til ”negerlitteraturen” for å finne de rette sitatene. Uansett er stemmene og blikkene til helt vanlige flerfarga jenter et viktig bidrag.
Roman Tittel: Oppdrag Norge Queendom: Monica Ifejilika, Hannah Wozene Kvam, Asta Busingye Lydersen, Haddy Jatou N’jie, Isabell Dahlsveen Sterling Cappelen Damm
Om ”negerdebatten”
For de som ikke har fått med seg ”negerdebatten” (Utrop nr.5-06)
Om noen leter etter positive sammenhenger der ordet ”neger” blir benyttet, leter de forgjeves i Norsk riksmålsordbok:
negerarbeide, negerdriver, negerhandel, negerhater, negerlynsjing, negerpakk, negerplantasje, negerslave, negertjener, bladneger, haleneger.
Neger på Kunnskapsforlaget -82:
– I alminnelighet foretrekkes nå ofte betegnelsen afrikaner eller svart istedenfor neger som oppfattes som rasistisk og nedsettende. Neger på www.sprakrad.no: folk bør tenke seg om før de bruker slike sensitive ord (kilde: www.wikipedia.org/wiki/neger).
Afrikanere i African Youth: oppfatter ordet ”neger” som nedverdigende og respektløst.
Neger på www.ordnett.no: -en, -e -gre person som tilhører el. stammer fra den mørkhudede befolkning i Afrika syd for Sahara; farget; sort; (i sm.lignende uttr.) brun (ɔ: solbrunet) som en neger / arbeide som en neger slite hardt ( eg. ‘som en negerslave’).
Etym.: sp.; portug. el. ital. negro eg. ‘sort’, lat. Nigerr.
Sakset fra boka:
“Mens afrikanske mødre børstet og og kremet og flettet etter alle kunstens regler, ante de hvite mødrene ikke sin arme råd, og dermed ble håret til ungene seende ut om en tørr høysåte.” s.73
“de hadde blitt stoppet i tollen og spurt hvor de hadde fått sitt norske pass fra. De hadde blitt nektet inngang på norske utesteder. På 80- og 90-tallet hadde mange nattklubber “kvoter” for hvor mange svarte de kunne slippe inn om gangen for ikke å miste kunder – men det var selvsagt før hiphop og r`n`b inntok hitlistene og det ble kult å være svart.” s. 64
