Amerikansk politikk kan ikke sammenliknes med norsk politikk. Personen har betydning også i norsk politikk, men er langt fra så viktig som i amerikansk politikk. Det er meningsløst å snakke om en norsk Obama, og det hele kan kalles en spin-off skapt av mediene.
I disse dager er nominasjonsprosessene i gang i de forskjellige partiene. Abid Raja er nominert til 2. plass på Venstres liste i Akershus. Det er over 50 år siden Venstre fikk inn to kandidater fra Akershus på tinget, og det er lite trolig at personen Raja vil trekke flere stemmer. Sjansene for at han blir valgt inn på stortinget er minimale.
Hadia Tajik er nominert på 6. plass på Arbeiderpartiets liste i Oslo. Ap må gjøre det minst like godt i Oslo som ved forrige valg hvis Tajik skal få fast på stortinget. Jeg tror ikke de kommer til å klare det, og personen Tajik vil heller ikke bidra til større oppslutning. Egentlig skulle ikke Tajik stått på Oslo-lista i det hele tatt, og den eneste grunnen til at hun kom inn var at Saera Khan takket nei til gjenvalg. Tajik burde kanskje aller helst ha stått på lista til Rogaland Ap, og det kunne hun godt ha stått på en høyere plass. Hun er jo tross alt fra Rogaland.
I skrivende stund er ikke nominasjonene i Oslo SV klare, men i media meldes det at det pågår en maktkamp mellom Akhtar Chaudhry og Heikki Holmås om 2. plassen på Oslo SVs liste. Begge er veldig gode politikere og begge fortjener en plass på stortinget, men da skulle kanskje Holmås stått på lista til Hordaland SV, i og med at han er fra Bergen?
Det skulle ikke overraske meg om stortinget etter valget i 2009 ender opp blendahvitt. Tinget består stort sett av hvite, middelaldrende menn, noe som mest sannsynlig ikke vil endre seg med det første. Men forandring vil komme, for å bruke et uttrykk i tiden. Det er mange unge og flinke folk i ungdomspartiene som garantert vil entre den nasjonale scenen om noen år. På akkurat den fronten vil jeg berømme AUF som har rekruttert mange unge med minoritetsbakgrunn. De andre ungdomspartiene har noe å lære der.
