- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Ransom var nylig på Norgesbesøk i forbindelse med Black History Month, hvor han blant annet snakket med unge muslimer i Oslo og holdt et svært motiverende tale for staben i Young Immigrant TV på Holmlia Senter. Hjemme i USA leder han organisasjonen Reach, et nettverk som har som formål å bekjempe kulturbarrièrer og fordommer. I yngre dager, under borgerrettskampens bitreste og vanskeligste tid, jobbet Ransom som ungdomskoordinator og assistent for bevegelsens leder Martin Luther King.
For borgerrettsforkjemperen Ransom er Black History Month særdeles viktig, og en inspirasjonskilde til selv å lære mer om, men også å lære andre, om svarte amerikaneres historie.
– Gjennom et arrangement som dette husker vi de svarte som faktisk bygget opp USA, og som aldri fikk være noe mer enn en fotnote i historien. Jeg mener våre barn og barnebarn trenger å forstå hva tidligere generasjoner har oppnådd, påpeker han.
Jeg tipper at han ville ha grått av glede.
Borgerrettsforkjemper Elbert Ransom jr om hva som hadde skjedd hvis Martin Luther King fikk se USA anno 2009
Selv om Norge og USA har ulike forutsetninger når det gjelder innvandring, mener Ransom likevel at enkelte faktorer er universelle, og at man her i landet også bør etterleve visse “regler”.
– Vi må lære om medmenneskelighet, felles forståelse og dialog. Norge må sørge for at de med minoritetsbakgrunn som søker seg til posisjoner med innflytelse, oppnår den følelsen av styrke og innflytelse som de fortjener, sier Ransom.
Ville grått av glede
Utrop ber Ramson å gjøre et aldri så lite tankeeksperiment og svare på hva han tror hans tidligere læremester Luther King ville følt hvis han plutselig skulle våkne til live igjen, i USA anno 2009.
– Jeg tror det første han ville gjort var å besøke yndlingsniesen sin og så gått til nærmeste kirke for å takke Vårherre etter å ha sett alle gode ting som har skjedd for svarte amerikanere. Jeg tipper at han ville ha grått av glede, og over at vi nå har fremstående svarte forretningsfolk, offentlige tjenestemenn – og ikke minst at vi har Obama som president.
Når det gjelder Barack Obama, har Ramson tro på at han vil gjøre en god innsats som landets 44. president.
– Obama står for inkludering. Hans inderligste ønske er å være en president for alle amerikanere, også for dem som ikke stemte på ham. Jeg tror på at han vil gjøre en veldig god jobb fordi han har svært gode rådgivere som kan hjelpe til å oppfylle de fleste valgløftene.
Kreativitet og selvtro
Har vi i Norge noe å lære av borgerrettsstriden i USA?
– Når vi møtte eksplisitt diskriminering som for eksepmel buss-segregeringen, valgte vi å vise kreativ fredelig motstand i form av boikott. Innvandrere i Norge bør bli sett og hørt av storsamfunnet, men for å oppnå resultater må man gjøre noe. Å vise at man har noe å bidra med, og å skape positiv blest om sin egen identitet, kan være veien å gå.
Ramson ser med håp i blikket på medarbeiderne i Young Immigrant TV. Han mener unge flerkulturelle må læres opp til å få troen på seg selv for å kunne oppfylle sitt potensiale.
– Hele prosessen rundt valget av Obama har ført til en kraftig bevisstgjøring blant barn og unge i etniske minoriteter i USA. Jeg håper og tror det samme kan skje her i Norge.
– Ser du for deg en fremtidig norsk Obama?
– Selvsagt. Jeg trodde aldri for over 40 år siden, midt under den verste borgerrettskampen, at vi kom til å få en svart president i USA. Så jeg utelukker ikke at noe tilsvarende også vil kunne skje i Norge.
