- Debatt: Oppgjør uten konsekvenser - 02.03.2009
Oslos byrådsleder Erling Lae har hentet fram kraftuttrykket “fy søren” for å protestere mot FrPs påstander om “snikislamifisering”. Det er imidlertid ikke uretten som begås når alle muslimer plasseres i bås med radikale islamister som er byrådslederens primære fokus.
Ifølge NTB er han mest opptatt av FrPs strategi. Han omtaler Siv Jensens utspill som et “høyst kalkulert valgkamputspill” og mener det er “feigt å appellere til folks fordommer”. Høyres FrP-kritikk får imidlertid ingen konsekvenser for partienes samarbeid i Oslo og vil neppe stå i veien for regjeringssamarbeid om den muligheten skulle by seg.
Hul kritikk
Problemet med Foss sin sammenligning er at han gjør FrP til den krenkede part.
”Fy søren” er vel så langt man kan gå, når man deler byrådsmakt og må være varsom med kritikken for husfredens skyld. Det var mer schwung over Per Kristian Foss som sammenlignet angrepene på muslimer med jødehetsen i mellomkrigstida. Problemet med Laes kritikk er at den er lite troverdig og kommer altfor sent. Problemet med Foss sin sammenligning er at han gjør FrP til den krenkede part. Enda mer ”sjokkert” enn vanlig, kunne Siv Jensen rykke ut og ta avstand fra at hun ble “sammenlignet med Hitler”. Så skulle alle vi andre tenke: “Nei, det virker urimelig, og hun gikk ikke SÅ langt”.
I 1996 valgte Oslo Høyre å ta FrP inn i varmen, etter at de opprinnelig var uenige i nettopp innvandringspolitikken. Spørsmålet om et ”innvandrerregnskap” var et stridstema mellom partiene. I 1995 trakk Michael Tetzschner seg fra politikken etter å ha avvist et byrådssamarbeid med FrP. Oslo Høyres ledelse valgte imidlertid å se bort fra uenigheten.
Dagbladets John O. Egeland konstaterte i en kommentar den gang at ”Høyre er villige til å stigmatisere innvandrere for å dele sengevarme med Fremskrittspartiet.” I 2003 tok Erling Lae FrP inn i byrådet, på bekostning av V og KrF, som nektet å dele byrådsansvaret med et populistisk og innvandrerfiendtlig høyreparti.
Vi trenger debatt
I kommentaren fra 1996 skrev Egeland at “problemet i Oslo er spekkhoggeren Carl I. Hagen som mer enn gjerne sluker Høyres småfisk.” Mye har skjedd på 13 år, blant annet har Egeland fått rett: FrP har vokst fra å være et mindre støtteparti, til å bli større enn Høyre på landsbasis. Med unntak av perioden 1991-96, har Høyre hatt det politiske ansvaret for integreringspolitikken i Oslo siden 1976. Derfor snakker Høyre mer om ”menneskesyn” enn om konkrete problemer.
Skal vi komme problemer som høy arbeidsledighet, trygdemisbruk, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og homo- og kvinnediskriminering i enkelte innvandrermiljøer til livs, trenger vi debatt. Det er imidlertid stor forskjell på disse debattene, og de grove generaliseringene og den gruppetenkningen som Siv Jensen målbærer. Og protestene fra Lae og andre til tross: I integreringspolitikken er det dessverre ikke Høyres, men FrPs stemme som høres.
Mangelfullt
Det er store forskjeller i Høyre og FrPs grunnleggende syn på integrering og innvandring. Høyre omfavner det flerkulturelle Norge, FrP gjør det motsatte. De står imidlertid sammen om den integreringspolitikken som i praksis føres i Oslo. Mange Høyre-folk ”holder seg for nesa” når de verste FrP-utspillene kommer oppskriftsmessig noen måneder før hvert valg. I år har reaksjonene vært kraftigere enn ved en rekke tidligere anledninger. Høyre har tatt ”et oppgjør” med FrP. Det er bra. Men noe ligger fast: FrPs innvandrerfiendtlige retorikk får ikke konsekvenser for samarbeidet. Vi vet fortsatt ikke om det går noen grense for hva Høyre kan akseptere fra sin nærmeste samarbeidspartner.
