”Desperate asylsøkere tyr til narkosalg,” skriver Majoran Vivekananthan i en kommentar i utgave 4 av Utrop. Jeg forstår ikke hva det er som gjør asylsøkere så desperate. Er det mangel på penger til mat, klær eller til husleie som Vivekananthan mener tvinger dem til å selge narkotika?
Staten tilbyr mottaksplass til alle som har en sak til behandling, slik sett har alle et sted å bo, penger til mat og andre nødvendige ting. Asylsøkere som til og med har fått endelig avslag, altså ulovlige immigranter, får tilbud om bosted på ventemottakene. Dermed er kritikken grunnløs.
Ikke bare gode grunner
Kompetanseheving vil gi et bedre utgangspunkt for integrering i Norge eller re-integrering i hjemlandet.
Ingen grunn kan være akseptabel nok til å rettferdiggjøre salg av narkotika. Til tross for at kanskje noen mener at regjeringen har en feilslått innvandringspolitikk. Alle som har flyktet har en grunn, uavhengig av den er god eller ikke. Den er god nok for den det gjelder. Samtidig må vi innrømme at det spekuleres i midlertidig arbeidstillatelse.
En som ikke ”lykkes” i å få opphold på asyl- eller humanitært grunnlag, kan i det minste tjene nok penger til å dekke ”reiseutgiftene” og noe ekstra før en eventuell retur. Dette vil selvsagt øke antall grunnløse søknader.
Selv om den lange behandlingstiden har like mye skyld i at det er lønnsomt å spekulere på systemet, så kan det være farlig å ønske at behandlingstiden gikk ned uten å ta hensyn til at rettssikkerheten kan bli svekket.
Trenger tilbud
Asylsøkere som kommer til Norge skal komme til Norge for å søke beskyttelse, ikke arbeid. De får selvsagt lov til å jobbe når de har fått oppholdstillatelse. Det asylsøkere trenger mens de venter på svar på søknad er noe meningsfullt å gjøre. Dette er spesielt viktig da asylprosessen kan ta opptil flere år.
Ved å gjeninnføre norskundervisning til asylsøkere har regjeringen tatt et viktig steg i riktig retning. Dette er foreløpig begrenset til 250 timer undervisning. Dette kan økes betydelig mer, og samfunnskunnskap og rett til grunnskoleutdanning kan legges til. Det kan også være en idé å gi muligheter for arbeidstrening som kan være nyttig i hjemlandet.
En asylsøker må realitetsorientere seg om sine muligheter for å få asyl i Norge, men også om et nytt liv i hjemlandet i tilfelle han/hun må reise tilbake. Kompetanseheving er nøkkelordet uansett utfall, for det vil gi et bedre utgangspunkt for integrering i Norge eller re-integrering i hjemlandet.
