- Barn blir solgt til arbeid i Norge - 06.03.2009
«Maria» er 16 år gammel og bor i Øst-Europa. En dag blir hun kontaktet av en mann som sier han kan gi henne jobb i utlandet. Mannen ordner med transport, og sier at bosted og jobb venter på henne i Norge. Når hun endelig kommer hit, får hun vite at hun skylder mannen 500 euro for transporten. Jobben er å tigge. Maria får tildelt et fast sted hvor hun skal stå. Hver dag kommer noen for å samle inn pengene hun tjener. Maria har ikke pass, og har derfor ingen mulighet til å komme seg hjem igjen. Hun er tvunget til å fortsette å tigge og underholde på gata i Oslo. Hun frykter bakmennene, som er fra samme by som hun…
Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), som er underlagt Politidirektoratet, kunne i februar 2008 rapportere om 54 barn i Norge som siden 2005 hadde vært ofre for menneskehandel. Dette er kun antall rapporterte saker, og trolig er det store mørketall.
Politiet og rettsvesenet i Norge kan ikke nok om menneskehandel.
Brynjar Nilsen, Redd Barna
– Barna som er utsatt for menneskehandel, vet ikke engang hva menneskehandel er. For å få rapportert tilfellene er man avhengig av at de som omgås barna får mistanke og melder ifra. Det er uten tvil barn der ute som ikke blir oppdaget, sier Tone Salthe i Menneskehandelsteamet ved Hvalstad Transittmottak i Asker.
Hvalstad har i mange år vært opptatt av å prøve å avdekke menneskehandel. Til å begynne med var det mottakets helsestasjon som hadde ansvaret for å oppdage mulige ofre. Men en økning i antall enslige mindreårige asylsøkere gjorde at jobben ble for omfattende. I fjor ble derfor menneskehandelsteamet opprettet. Teamet skal arbeide på to måter. De skal avdekke mulige ofre, men også spre kunnskap om menneskehandel til andre mottak og organisasjoner.
Mangel på kunnskap
… Maria blir plukket opp av Barnevernsvakta i Oslo etter at hun selv har tatt kontakt for å få hjelp. Hun blir plassert i et barnevernkollektiv i Oslo, men ønsker bare å reise hjem, der hun har en bror. Faren er død og moren befinner seg i Spania. Hun ønsker enten å bo hos storebroren, eller hos sin jevnaldrende kjæreste og hans foreldre…
Ved mistanke om at et barn er offer for menneskehandel, skal det rapporteres til politi og UDI. Men en rekke kilder Utrop har vært i kontakt med sier at myndighetene har svært lite kunnskap om menneskehandel.
– Politiet og rettsvesenet i Norge kan ikke nok om menneskehandel, sier Brynjar Nilsen, leder for Hvisk-prosjektet i Redd Barna.
Prosjektet arbeider for å stanse menneskehandel og for å hjelpe ofre. Nilsen mener den manglende kompetansen viser seg blant annet ved at paragraf 224 i Straffeloven, som omhandler menneskehandel, sjelden blir brukt.
– Politiet bruker heller andre paragrafer med samme strafferamme. Det kan være heleri, frihetsberøvelse eller hallikvirksomhet. Om de hadde brukt paragraf 224 ville det bidratt til å synliggjøre menneskehandel, mener han.
Tone Salthe fra Hvalstad er enig når det gjelder manglende kompetanse i politiet.
– Vanlige politibetjenter har ikke nok kunnskap. Mange blir derfor veldig overveldet. Dessuten er sakene ofte vanskelige å etterforske. Man kan tro og mistenke mye, men så lenge barnet ikke sier noe selv, har man lite å utgå fra, sier hun.
Terje Sandvik er politibetjent i STOP-prosjektet, en spesialgruppe i Oslo-politiet som jobber mot trafficking.
– Vi i STOP har holdt en rekke foredrag om menneskehandel, og vi tar av og til med oss andre politifolk på jobb for å dele vår kunnskap. Vi ser at det hjelper, sier han.
Lite blir gjort
Regjeringen har forstått at kompetansen i politiet må heves. I Regjeringens handlingsplan mot Menneskehandel 2006-2009, er opplæring av politiet og påtalemyndighetene satt opp som et eget tiltak.
En vei å gå er gjennom utdanning. Ifølge tiltaksplanen skal menneskehandel gjøres til et tema på politihøgskolen. Tiltaket er ennå ikke gjennomført, og det vil heller ikke skje før tidligst 2012
Jan Austad i Justisdepartementet synes ikke det er vanskelig å være enig i påstanden at menneskehandel er et vanskelig tema.
– Det er store utfordringer på området, særlig når det gjelder offerets møte med rettssystemet, sier han.
I 2007 ble det satt ned en kompetansegruppe om menneskehandel som skal sørge for at det foregår erfaringsutveksling mellom politidistriktene, påtalemyndighetene og andre som er involvert i arbeidet mot menneskehandel. Resultatet av kompetansegruppens arbeid er foreløpig ikke dokumentert. Justisdepartementet skulle sørge for at dommere i Norge får økt kunnskap om menneskehandel. Austad forklarer at det ikke har vært et prioritert tiltak så langt. … Det gjøres undersøkelser i Marias hjemland for å finne ut om det er trygt for henne å returnere til byen hun kom fra, og en rapport konkluderer med at Maria skal få lov til å bo hos familien til kjæresten. Hun får tilbud om rettslig hjelp til å anmelde saken, samt medisinsk og psykologisk hjelp. Maria får også 25 000 norske kroner til disposisjon til reintegrering i hjemlandet. Hun følges nå opp av den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM, hjemme i Øst-Europa.
Sluttmerknad: Historien til «Maria» er gjenfortalt av Guri Langmyr Iochev ved IOM, Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. «Maria» er et pseudonym konstruert for å beskytte en jente i en sårbar situasjon.
Faktaboks:
Ifølge FN er menneskehandel verdens nest største illegale industri. Bare våpenhandel er større. Det føderale politiet – FBI – i USA regner med at den årlige omsetningen i internasjonal menneskehandel ligger på mellom 70 og 80 milliarder norske kroner.
Ifølge anslag fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) var det i 2007 12,5 millioner barn under tvangsarbeid/tvangstjenester, hvorav 2,5 millioner drev med tvangsprostitusjon.
