- Skandaleuttalelse fra Akhtar Chaudhry - 11.03.2009
Utrop har utfordret en rekke ledende politikere i spørsmål om islam og homofili. Jeg er blant dem som har reagert på tvetydige og unnvikende svar. Det overordnede spørsmålet burde være enkelt: Enten aksepterer man at homofile er fullverdige mennesker, eller så gjør man det ikke. Det finnes ingen mellomting. Når Utrop spør om islam og homofili er forenelig, er de ikke ute etter en teologisk vurdering, men et politisk standpunkt. Da kan man ikke gjemme seg bak henvisninger til Koranen eller gi vage og tvetydige svar.
For meg virker det som om enkelte innvandrerpolitikere rir to hester samtidig: De forsøker å holde seg inne med konservative muslimer og vil samtidig signalisere åpenhet i forhold til homofile. Problemet er at den som vil være alles venn, risikerer å bli ingens venn. I mange land forfølges og undertrykkes homofile. Selv om situasjonen er bedre i Norge enn i de fleste andre land, er det også homofile her i landet som risikerer utstøtelse fra sine familier, diskriminering og hets, ofte med henvisning til kristendommen eller islam. Som politiker kan man ikke både være solidarisk med den som undertrykkes og den som undertrykker. Jeg forventer at alle politikere, uavhengig av hvem de er, står oppreist for det de tror på.
SVs homonettverk har i et innlegg kritisert meg for “å slå politisk mynt på fordommer”. De mener jeg ikke burde kritisere Akthar Chaudry, fordi han var “den eneste mannlige muslimen” som stemte for felles ekteskapslov i juni 2008. Jeg kjenner Akhtar Chaudry som en dyktig og engasjert politiker. Det skuffer meg at han ikke klart og tydelig sier at homofili og islam er forenlig. I motsetning til SVs homonettverk mener jeg det er riktig å stille samme krav til alle politikere, uavhengig av personlige forhold som kjønn og religion. Det er bemerkelesesverdig at SVs homonettverk velger å rette sitt skyts mot Utrop og meg, framfor å ha fokus på saken. Er det ok eller er det ikke ok at en stortingskandidat for SV i Oslo mener at spørsmålet om homofile muslimer skal overlates til teologer?
Problemet er at den som vil være alles venn, risikerer å bli ingens venn.
I Aftenposten skrev Mohammad Usman Rana nylig om “islamofobi” og etterlyser større toleranse for islam i Norge. Rana etterlyser altså toleranse hos andre, men fremstår selv svært intolerant overfor homofile, blant annet gjennom sine uttalelser i Utrop. Den toleransen Rana ønsker seg skal omfatte han selv og folk som ligner, men strekker seg altså ikke så langt at den inkluderer folk som er annerledes. Hans svar til Utrop om dødsstraff for homofile etterlater tvil om han mener det kan være riktig å drepe homofile i andre land enn Norge. Det er ingen kunst å utbasunere krav om respekt for seg og sitt. Å utvise romslighet overfor andre, er noe annet. Det går ikke an å kreve av andre at de skal akseptere og tolerere, men selv ikke være villig til å gjøre det samme. Det er fristende å sitere Jesus som sa: “Splinten i din brors øye ser du, men ikke bjelken i ditt eget.”
