– Norsk teater trenger minoriteter

Mange, deriblant Norsk Skuespillerforbund (NSF), Odd Are Berkaak, professor ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo, og SV-politiker Ågot Valle, har argumentert for en kvoteringsordning inn på teaterhøgskolen.

– Vi har ingen offisiell kvoteringstrategi, men vi prøver å gå så langt i kan for å gi søkere med minoritetsbakgrunn en sjanse til å vise seg fram, sier Lynne.

Han legger vekt på at de først og fremst er opptatt av kvalitet. Selv om KhiO ønsker å ta opp flere skuespillere med minoritetsbakgrunn, tar de bare opp de som er flinke nok.

– Skuespilleryrket er knallhardt, og man er nødt til å holde mål for å komme noen vei. Å gi ukvalifiserte søkere en plass har derfor ikke noen hensikt, sier han.

Det er nå elever med noen grad av etnisk minoritetsbakgrunn på første og andre trinn på den treårige bachelorutdanningen.

Mangfold eller hudfarge?
På KhiOs hjemmeside står det at søkerne til skuespillerutdanningen må kunne beherske norsk. Skuespillere og tidligere studenter ved skuespillerutdanningen ved Nordic Black Express, Renata Aleksejunaite, Mine Nilay Yalcin og Taro Vestøl Cooper mener at KhiOs fokus på språkbruk, dialekter og diksjon virker ekskluderende for skuespillere som ikke har norsk som morsmål.

– Det er rart at språket skal være så viktig i akkurat kunsten. Tenk at det der av alle steder skal være en så stor hindring, sier Mine.

Taro setter spørsmålstegn ved den såkalte kvoteringen til skuespillerutdanningen og synes det virker som om KhiO fokuserer mer på den etniske bakgrunnen enn på mangfold.

– Hva er kulturelt mangfold? Er det språk, kultur og mat, eller er det hudfarge? På KhiO virker det nesten som om det er hudfargen de går etter, sier han.

Språk – ingen hindring
Even Lynne synes det er trist hvis det oppfattes slik, og mener at språkopplæringen på KhiO særlig gagner minoritetsspråklige elever. Igor Necemer, kom til Norge fra Bosnia da han var 17 år og ble uteksaminert fra skuespillerutdanningen på KhiO i 2007. Han sier han ikke kan takke lærerne ved teaterhøgskolen nok for språkundervisningen han fikk der.

– Jeg utviklet meg enormt på de årene jeg gikk der, sier han

Vanskeligere for minoriteter
I en ny rapport fra Det internasjonale forbundet for skuespillere (FIA) om kjønn og alder kommer det fram at ikke-vestlig etnisitet oppleves som et hinder for skuespillere med minoritetsbakgrunn i hele Europa.

– Jeg føler ofte at jeg ville hatt mye større muligheter dersom jeg hadde vært lysere i huden, sier en av respondentene i undersøkelsen.

Agnete Haaland, leder for Norsk Skuespillerforbund, poengterer at skuespillere generelt har vanskeligheter med å få jobb. Hun sier at det nok er ekstra vanskelig for skuespillere med minoritetsbakgrunn. Det er fordi det fremdeles er ukonvensjonelt å sette skuespillere med ikke-vestlig bakgrunn i typiske «norske» roller.

– Skuespillere med minoritetsbakgrunn får ofte typiske «innvandrerroller» og de er det ikke så mange av, forklarer hun.

Utseende teller
– Alle skuespillere blir castet etter utseende. Dette gjelder ikke bare skuespillere med minoritetsbakgrunn, sier Ann-Magrit Børresen, daglig leder av Nordic Black Express (NBX).

Hun mener imidlertid også at det er enda vanskeligere for skuespillere med minoritetsbakgruinn.

– Norge er et lite land, og det produseres ikke så mye som i land som Storbritannia og USA, forklarer hun.

Igor Necemer har verken opplevd at etnisitet eller språk har vært en hindring i skuespillerbransjen, og han mener ikke han har noen grunn til å tro at det kommer til å bli det i fremtiden heller.

– Jeg tror ikke det at jeg snakker litt gebrokkent vil bli noe problem. Det er stor forskjell på å snakke uartikulert og med en toneforskjell, sier han.

Er positiv
Sofia Knudsen Estifanos (21) har søkt mange skoler i år og var på opptaksprøve på KhiO forrige uke. Hun mener at hennes etniske bakgrunn både kan gi henne fordeler og ulemper.

– Jeg får kanskje ikke rollen som den lille søte blonde, men den lille søte blonde vil heller ikke få rollen som brunetten med krøller, sier hun.

Hun tror at forholdene er i endring i og med at både KhiO og resten av teater-Norge er mer oppmerksomme på at kunsten skal representere det mangfoldet som er i Norge i dag. Likevel mener hun at det fortsatt er et stykke å gå.

– Det er ikke bra nok før en indisk jente kan spille Hedda Gabler uten at avisene lager store overskrifter om det, sier hun.

Mer mangfoldig
Haaland trekker fram Riksteatret som den institusjonen som har tatt mest ansvar for å skape større kulturelt mangfold i teateret. I tillegg til å ansette mange med minoritetsbakgrunn har Riksteatret brukt dem i roller der hudfargen ikke spiller noen rolle.

– Institusjonsteaterne
er fremdeles ganske blendahvite, men innenfor den frie scenekunsten ser man
et mye større mangfold, sier hun.

Ordforklaringer

kull – årsklasse, generasjon; gruppe personer som går på samme trinn på skole

skuespiller – person som utfører roller i skuespill, skuespill: drama, teaterstykke

talent – å være født uvanlig flink til noe, medfødt begavelse av intellektuell eller kunstnerisk art, anlegg, evne

kvotering – å ta en person inn i en utdanning eller jobb fordi hun tilhører en bestemt gruppe. Kjønnskvotering betyr å ansette flere kvinner. Det kan man gjøre når det er veldig mange menn i et yrke, men kvinnen må alltid være godt kvalifisert til jobben.