- Den store farsen i Farsund - 20.03.2009
Det står å lese i Aftenposten at
“Ungdomsrådet i Farsund foreslår at elever med
innvandrerbakgrunn pålegges å snakke norsk og, til nød, engelsk i friminuttene”. Videre nevnes det at “forslaget begrunnes
blant annet med at norske elever ikke kan vite om deres nye landsmenn
snakker stygt om dem når de roper til hverandre på
morsmålet” og: “Dersom de utenlandske elevene
pålegges å snakke norsk, eventuelt engelsk, i en
overgangsperiode, mener ungdomsrådet at de også raskere
blir integrert i lokalsamfunnet”.
Jeg må si meg saktens enig. Vi
har det samme problemet her i Utrop. Jeg er den eneste her på
huset som er etnisk norsk – sånn cirka – og som derfor behersker det norske
språk ut til fingertuppene.
Jeg har ofte hatt søvnløse
netter fordi jeg har lurt på hva min tamilske sjef snakker om
med sine venner på telefon. Kanskje han baksnakker meg og
planlegger å gi meg sparken uten at jeg er klar over det?
Kanskje han planlegger å sparke meg via facebook?
Ja til nekt av eget språk i Norge, det være seg i friminutt eller på arbeidsplasser.
Og hva med
min sudanesiske kollega som babler i vei på arabisk? Jeg er
sikker på at hun synes jeg er haram, og han fra Chile, selv om
han ikke sier det høyt, ser jeg leppene hans former seg til
ordene “putana, putana”.
For ikke å snakke om henne jeg deler plass med, hun som
er halvt vietnamesisk. Hun som ikke engang kan sitt fars språk,
hadde jeg kunnet lese hennes tanker, ville de ha vært noe slik
som: Du fortjener ikke din egen spalte, din hurpe! Og la meg ikke
starte på vår svenske redigerer. Hun
oser jo av misunnelse over at hun ikke er god nok til å skrive
norske tekster. Det har jeg fått merke i all den usaklige
misunnelsens kritikk som mine tekster utsettes for.
Så ja til nekt av eget språk
i Norge, det være seg i friminutt eller på
arbeidsplasser.
Nå er det ikke lenger kun gud
og stat som ser deg, men også ungdommer i Farsunds ungdomsråd.
La oss ønske de nye rekruttene
til overvåkingspolitiet velkommen. Norge trenger dere.
