Når partiprogrammene er vedtatt, sitter en igjen med et dokument, en bunke papirer på alt fra femti til kanskje opp mot hundre sider. Hvor langt partiprogrammet er, varierer litt fra parti til parti. Men uansett lengde er det innholdet som er det viktigste. Innholdet er politikken som partiene går til valg på. Det er sengelektyre for politiske kommentatorer, og kanskje også for journalister i diverse politikkredaksjoner, får en håpe i hvert fall. Men hva med folk flest? Leser folk flest, folket, velgerne, disse partiprogrammene?
Nylig hadde Sosialistisk Venstreparti (SV) landsmøte. Siden undertegnede er ute i praksis som lærer, og ellers gjør altfor mye annet, fikk han ikke fulgt så nøye med på hva som skjedde på landsmøtet. Men som folk flest leser også undertegnede aviser, og har derfor fått med seg i hvert fall en sak som ble diskutert og vedtatt på SVs landsmøte. Nemlig det at SV på sikt vil bli kvitt alle friskoler, også slike som Steinerskolen. Men landsmøtet til SV varte i tre-fire dager, og de kan umulig ha brukt så lang tid på å bare diskutere denne ene saken. Har du lest eller hørt om noe annet som ble diskutert på landsmøtet til SV?
I en tid da flesteparten av mediene har gått bort fra ideen om folkeopplysning er det ikke rart at vi, folk flest, kun blir servert saker som er de mest kontroversielle, radikale, og til tider fullstendig rabiate. Nå skal vi underholdes, ikke opplyses. Medieherrene tenker slik, kan det virke som. I skrivende stund er ikke det nye partiprogrammet til SV klart, ellers så skulle du fått servert noen punkter fra den. Men det kan vi ta etter hvert. Det er fortsatt en god stund fram til valget 14. september.
Flesteparten av mediene har gått bort fra ideen om folkeopplysning.
Muligens er det for tidlig til at avisene presenterer de forskjellige partienes politikk i detalj. Som regel starter ikke valgkampen ordentlig før litt ut i august, men da blir vi i tilegg bombardert med informasjon fra partiene som alle selvfølgelig vil ha vår stemme. Og ikke minst blir vi overlesset med informasjon i avisene som prøver å se kritisk på flesket de forskjellige partiene har å by på. Det kan bli for mye selv for politisk aktive.
Undertegnede vil uansett anbefale å lese partienes partiprogrammer. Alle de store partiene legger sine programmer ut på nettsidene sine, og de er lett tilgjengelige. Oftest er det lettere å hente ut informasjon om partienes standpunkter der enn å følge med i debatter i aviser og tv. Ordskiftet i de største avisene og på tv-debattene bærer mer preg av å være sirkus, enn saklig diskusjon.
Nei, opplysningens forkjempere har ikke lenger opplysning som sin fanesak. Nå må vi klare oss selv i sirkusteltets kaotiske opptredener.
