Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Utrop deltok nylig på partnerskapsmøte for minoritetsmedier i Danmarks tredje største by Århus. Her holder de flerkulturelle mediebedriftene Indvandrer TV og Radio Bazaar til. Formålet med møtet var å komme til enighet om et fellesnordisk prosjekt som omfatter multimedielt samarbeid på tvers av nordiske grenser. I tillegg til Utrop var også potensielle samarbeidspartnere fra Sverige og Finland invitert.
Leder for Indvandrer TV og Radio Bazaar, Rui Monteiro, innvandret selv til Danmark fra Portugal tidlig på 90-tallet. Helt siden han etablerte tv-kanalen i 1997 har han hatt en drøm om at flerkulturelle i hele Norden-regionen skal ha etablerte medier.
– Jeg vil at ideene som nå legges frem skal føre til noe konkret. Her er det viktig å sikte høyt og ha tro på egen kompetanse, sier dansk-portugiseren.
Vi må få minoritet og majoritet til å kommunisere.
Multimedia og sosialpolitikk
Plattformen, som foreløpig går under navnet NORDSAM, skal ha fokus på både på nettavis, radio og TV-produksjon. Hvis finansieringen fra Nordisk Råd og andre instanser går i orden, kan et historisk treårsprosjekt komme i gang. Monteiro ser også den sosiale dimensjonen.
– Unge minoriteter i Norden sliter med å få seg jobb. En mediesamarbeid kan gi denne gruppen en særs viktig sjanse til å få vist frem sin kompetanse. Hvis målet er å ha et produkt som apellerer til både majoritet og minoritet og kan på sikt bli økonomisk uavhengig, så hvorfor ikke? sier han.
Utrops ansvarlige redaktør og daglig leder, Majoran Vivekananthan, er enig.
– Her er det viktig å ha et journalistisk og kommersielt godt nok produkt som kan bryte nådagens beklagelige trend med etnisk segregering i mediene.
Utfordringer i kø
Ulike redaksjonelle retningslinjer og medielover i hver av de ulike nordiske landene gjør samkjøring svært viktig. I Sverige er tildelingsreglene for lokale medier langt strengere enn i Norge. Nordmenn og dansker har strengere copyrightregler og i Finland må selv offentlige informasjonskanaler i radiosektoren registrere seg som kommersielle foretak .
Likevel var de fleste oppmøtte enige om at ikke å prøve er et langt dårligere alternativ. Svensk-iranske Farah Rabiey, sjef i nettradiostasjonen behnama.se, har holdt på i en årrekke, helt uten statsstøtte. Hun var soleklar på at formålet blir å få til et medium som kan være nyskapende og bygge broer .
– Vi må få minoritet og majoritet til å kommunisere. Et flerkulturelt medienettverk vil komme svenskers og andre nordiske etniske majoriteters fordommer i forkjøpet. Samtidig vil det også være viktig i forhold til at våre egne kommer seg videre i samfunnet og får brukt ressursene sine på riktig vis, sier hun.
