Foto: Wikipedia/ Commons
EU-organet Fundamental Rights Agency har nylig offentliggjort den første
undersøkelsen som kartlegger omfanget av diskriminering og rasistisk
kriminalitet innvandrere og etniske minoriteter utsettes for. Undersøkelsen
avslører at diskriminering, trakassering og rasistisk vold er mye mer
utbredt enn hva offisiell statistikk viser.
Romfolket mest utsatt
23 500 mennesker fra ulike etniske minoriteter og innvandrere fra
alle EUs 27 medlemsland ble intervjuet av meningsmålingsinstituttet Gallup. Folk ble spurt om alt fra
hverdagsdiskriminering i forbindelse med jobbsøking, husjakt, tilgang
til helsetjenester og sosialhjelp, til erfaringer med å åpne en bankkonto
eller søke om lån.
I
gjennomsnitt har hver person fra
romfolket som ble intervjuet blitt diskriminert 4,7 ganger i
løpet av det siste året. Av de som hadde blitt utsatt for diskriminering eller
rasisme, hadde 82 prosent latt være å rapportere om hendelsen til
myndighetene. 74 prosent hadde blitt fysisk angrepet eller truet i
løpet av siste året. Svært mange av intervjuobjektene uttrykker sterk
skepsis til
politiet, som de ser på som en del av problemet. Romfolk i Tsjekkia, Ungarn og
Hellas er mest utsatt for diskriminering og rasisme. Nesten like hardt rammet er afrikanere fra land sør for Sahara i Irland
og nord-afrikanere i Italia.
Gjennom utdanning av barna kan vi bidra til bedre integrering av romfolk.
Store mørketall
Morten Kjærum, som leder organet, sier undersøkelsen avslører det virkelige omfanget av rasistisk
kriminalitet og diskriminering. Ifølge han er de
offisielle tallene kun toppen av isfjellet.
– Undersøkelsen
viser at det store flertallet av folk ikke rapporterer diskriminering
til noen myndighet. Tusenvis av tilfeller av forbrytelser og
rasediskriminering forblir usynlige, sier han.
Lager hus av søppel
I
Spania er forholdene for mange romfolk svært stusselige og
rapporteringen i landets media er nærmest ikke-eksisterende.
Nær hovedkirkegården i sentrum av den sørspanske byen Sevilla ligger
romfolkets slumkvarter. Her bygger folk provisoriske hus av søppel,
metall og gammelt treverk. Noen av mennene samler overflødig metall som
de tjener penger på, andre selger narkotika eller tigger. Sikkerheten i
området er under enhver kritikk. Beboerne blir overlatt til seg selv og
boforhold preget fravær av offentlige tjenester. Skitt, forfall og vold
er normen.
– Hverken lokalpolitiet eller søppelbilene kommer
til området, sier Marian Pilar Dorado Jodar ved Asociacion Aliento, en
organisasjon som jobber for de 700 som bor romfolk-slummen.
Integrering gjennom barna
Ildsjelene
i Aliento legger spesielt vekt på barna. Foreningen har greid å samle
nok pengestøtte fra Sevillas byadministrasjon, Andalucia-regionen og
private til å bygge en barnehage for rom-barna.
Foreningen yter også helsetjenester, serverer måltider, og lærer ungene
hygiene.
– Foreldrene er glade for hjelpen vi gir, sier Jodar.
Hun mener barna er nøkkelen for at denne utsatte befolkningsgruppen skal få bedre leveforhold og hevde sine rettigheter.
–
Gjennom en tidlig utdanning av barna kan foreningen bidra til bedre
integrering av romfolk i det spanske samfunnet, fastslår hun.
Ikke overrasket
Bjørn
Jansen, som er presseansvarlig hos Romanifolkets Landsorganisasjon,
ønsker å presisere at han ikke kan uttale seg på vegne av en gruppe han
ikke tilhører.
– I Norden har vi en tendens til å blande
begrepene romfolk, altså sigøynere, og romanifolk. Her må
man ha det klart for seg at det er snakk om to ulike minoritetsgrupper.
Han
sier seg likevel ikke overrasket over resultatene fra undersøkelsen og
ser likhetstrekk med situasjonen romfolk og romani-minoriteten til en
viss grad også opplever i Norge.
– Romanifolk kan lett identifisere seg med ekskluderingen fra storsamfunnet som romfolket utsettes for.
Når man som gruppe utsettes for så elendig behandling i så lang tid, så
ser jeg det som en ganske normal reaksjon at man får lav tillit til
institusjonene i storsamfunnet.
