- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
India har verdens nest største muslimske befolkning. Med 13 prosent av innbyggerne utgjør de den største minoritetsgruppen i India. Det i seg selv gjør denne gruppen til en viktig brikke i et kynisk spill drevet både på høyre- og venstresiden av indisk politikk.
De politiske partiene velger enten å overse problemene for derigjennom å pasifisere minoritetene eller å mistenkeliggjøre dem og stille urimelige krav. Hittil har viljen vært svært liten til å finne en gylden middelvei.
Babri Masjid
Med Bharatiya Janata Party (BJP) som fremste representant har hindunasjonalismen mye av skylden for at atmosfæren mellom majoriteten og minoritetene i India i dag er preget av gjensidig skepsis.
Den retning enkelte politikere velger nå går mot majoritetens tyranni.
Raseringen av Babri Masjid i 1992 er en sentral hendelse koblet til dagens situasjon. Hinduekstremister – med Sangh Pariwar i spissen – raserte en moské i Ayodhya, angivelig fordi moskeen ble bygd over et hindutempel, men også over fødestedet til guden Ram. Hvorvidt denne påstanden er riktig, er fortsatt uklart.
Mens muslimer fremstilles som en trussel mot den indiske kulturen og dens verdier, viser undersøkelser en annen virkelighet. En stor andel av den muslimske befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten er høyere blant unge muslimer enn i andre grupper, også om stadig flere muslimer satser på utdanning. De vil ut av fattigdommen.
Men har de noen reell sjanse til det? Sachar Rapport, laget av tidligere høyesterettsdommer Rajinder Sachar i 2006, viser at muslimer og andre minoritetsgrupper i større grad enn andre lever et liv i fattigdom i India.
Like mye utdanning
Rapporten som ble lagt frem av National Sample Survey Organisation (NSSO) i 2004-2005 viser at muslimske gutter og jenter tar utdanning på lik linje med hinduer. Men når det kommer til muligheten for arbeid er situasjonen en ganske annen. 15 prosent av de unge hinduene kommer seg fort ut i jobb, mot bare 7 prosent av muslimene.
Navnet på jobbsøknaden spiller en viktig rolle. Tallene viser klart at det foregår diskriminering av denne minoritetsgruppen.
Bevisst propaganda fra høyreekstremister er på mange måter årsaken til dagens situasjon. Når en gruppe mennesker gang på gang får høre at de ikke er til å stole på, begynner de også å handle ut fra dette. Kanskje ikke alle, men noen. Som en muslimsk mann fra Jamia Nagar sa: “Unge utdannede muslimske gutter henger rundt i tesjapper fordi de ikke finner jobb… Gud vet hva som foregår i hodet deres?” Dette burde være et varsel. Folk flest må også ta et oppgjør med egne fordommer og gi disse guttene en sjanse til å delta i Indias vekst. Det vil forebygge rekruttering til terrorgrupper.
I dag finnes det islamistgrupper som Indian Mujahideen og Students Islamic Movement of India (SIMI), som har tilknytning til terrorgrupper. De representerer ikke den store muslimske befolkningen i India, men er en reaksjon mot undertrykking av muslimer i kjølvannet av raseringen av Babri Masjid. Før 1990 var SIMI en vanlig studentorganisajon som hadde fokus på å gi informasjon om islam, men senere ble den mer radikal og er i dag fordømt og erklært som en terroristorganisasjon i India. Den utviklingen gjenspeiler voksende misnøye blant unge muslimer. Misnøyen finner sine røtter i diskriminering og marginalisering av dem i det indiske samfunnet.
Religiøst underbygget hat har skapt opptøyer i India, der tusenvis hinduer og muslimer har mistet livet. Hvis de hindunasjonalistiske partiene ønsket å vise at minoritetene utgjør en trussel mot storsamfunnet, så har de isteden selv bidratt til denne trusselen mot samfunnet.
Den egentlige trussel
Nå hører vi den samme retorikken i forhold til radikal islam og ekstremisme i Norge. Men det er feil vei å gå. Integrering er ikke å komme med beskyldninger mot en gruppe mennesker.
Kanskje er det på tide å sende politikerne på skolebenken, både i Norge og India? De har visst glemt en veldig viktig lekse: En av de viktigste forutsetningene for et vellykket demokrati er at man gir rom for minoriteter til å være som de er, uten å bli presset til å tilpasse seg til majoriteten. Den retning enkelte politikere velger nå går ikke i retning demokrati, men heller mot majoritetens tyranni.
Utfordringen for verdens største demokrati er å inkludere alle grupper i samfunnet, gi dem tillit og vise respekt for deres tro. 13 prosent av befolkningen (muslimene) er ikke en trussel mot det indiske demokratiet. Det er nasjonalisme blant hinduene, som utgjør 80 prosent av befolkningen, som er den egentlige trusselen.
