- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
I
slutten av april holdt norsk-armenere en høytidelig markering
i Bergen for landsmennene som mistet livet under første
verdenskrig. Blant annet avduket man et monument over alle som mistet
livet.
Artur
Aivazyan, talsmann for de godt over hundre armenerne i Norge, synes
selv det er underlig og beklagelig at humanitær-nasjonen Norge
ennå ikke har anerkjent hendelsene som et folkemord.
–
Jeg tror det kan være en kombinasjon av at vi er for få
til å tale vår sak og at Norge tenker mer olje og
politikk i forhold til land i Kaukasus og Midt-Østen.
Tyrkia er jo en sterk partner i både handel og
NATO.
Gammelt fiendskap
Tyrkia avviser
alle henvisninger til armener-massakrene som et folkemord.
Anslagene over antallet drepte varierer fra 1.5 til over 2 millioner
og er gjenstand for omfattende diskusjon. Hvor man i
Frankrike kan få bøter eller fengselsstraff for
offentlig å benekte
armenernes holocaust, har man i Tyrkia ikke engang lov til å
skrive om massakrene. Ifølge landets straffelov er det en “fornærmelse mot
tyrkiskheten” og både journalister og privatpersoner har
risikert karrière og i verste fall eget liv for å snakke
fritt om hendelsene.
I 2007 ble tyrkisk-armeneren og
avisredaktøren Hrant Dink skutt av en tyrkisk nasjonalist for
sine utrettelige forsøk på å skape en debatt om
dette forbudte temaet . At han ble myrdet, viser
at situasjonen for etniske armenerne i Tyrkia fortsatt er svært
vanskelig, mener Aivaizian.
– Folk behandles som annenrangs
statsborgere. Armener-minoriteten nektes retten til undervisning og radio og tv på eget språk, rettigheter som Tyrkia har
forpliktet seg til internasjonalt.
For lite
påvirkningsmakt
Helge Blakkisrud, leder for avdeling
for Eurasia og Russland ved NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt)
forklarer hvorfor Norge ikke er et av de 24 landene som anerkjenner
folkemordet.
– For Norge har ikke saken vært viktig,
og vi har heller ikke opplevd noe særlig press fra armensk side
om å komme med en anerkjennelse. Armenere er dessuten ingen
stor gruppe her i landet. Kravet om anerkjennelse av folkemord er
sterkere i land med store innslag av armenere, som Frankrike og
USA.
Fortid og nåtid
For både
Armenia og Tyrkia er det viktig nå å benytte muligheten
til å legge fortiden bak seg, mener Blakkisrud. Hele debatten
om folkemord har vært veldig politisert, blant annet om hvor
mange som mistet livet, om drapene var politisk motivert og hva som
utløste folkemordet.
–
Hvordan er det nåværende forholdet mellom
Armenia og Tyrkia?
– For armenerne er det viktig å
få åpnet grensen som Tyrkia stengte tidlig på
90-tallet. Tyrkerne stengte grensen i sympati med sin nære
politiske allierte Aserbajdsjan, som var i krig med armenerne over
kontroll av det armensk-befolkede området Nagorno Karabakh.
Tilnærming eller status quo?
Tyrkerne
kommer sannsynligvis aldri til å anerkjenne folkemordet offisielt, men det
nye tøvær i forholdet mellom landene de siste
månedene kan muligens føre til en form for unnskyldning fra Tyrkia. Og hvis det skjer, vil det kunne påvirke
den sterke armenske lobbyen i EU.
– Hvis forholdet til
Armenia normaliseres, vil det slå positivt ut for en
EU-søknad, mener han.
Aivazian er mer tvilende til en
diplomatisk løsning.
– Kaukasus er et vanvittig
ustabilt område. Så lenge tyrkerne ikke vil
støtte seg på andre islamske land som
Aserbajdsjan og Iran, og samtidig truer våre grenser, vil vi fortsatt trenge Russland som alliert. Et første
steg må være at tyrkerne godtar
vårt rettmessige krav om en anerkjennelse av folkemordet.
FAKTA
Armenermassakrene, også kjent som det armenske holocaust eller det armenske
folkemordet, refererer til den tvungne massedeportasjonen av etniske
armenere i det ottomanske Tyrkia under første verdenskrig og frem til
1922.
Et tjuetall land, blant annet Frankrike og
Russland, anerkjenner massakrene utført mot det armenske
mindretallet som et offisielt folkemord. Andre stormakter som Storbritannia og USA anerkjenner hendelsene bare som en massakre fordi de mener hendelsene ikke kvalifiserer til folkemordstatus under Geneve-konvensjonen.
Folkemord:
FN definerer folkemord som: “en hvilken som helst av de følgende handlinger som er begått i den hensikt å ødelegge helt, eller delvis, en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe som sådan:
a) å drepe medlemmer av gruppen;
b) å forårsake alvorlig legemlig eller sjelelig skade på medlemmer av gruppen;
c) bevisst å la gruppen utsettes for levevilkår som tar sikte på å bevirke dens fysiske ødeleggelse helt eller delvis;
d) å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen;
e) med makt å overføre barn fra gruppen til en annen gruppe.
Kilde: wikipedia
