Foto: Flickr
- Utrop for fem år siden: Meklere og brobyggere - 06.11.2014
- Egne penger til høy pris - 18.05.2009
- Fra soldat til voldtektsmann - 06.09.2007
Grace Bantebya-Kyomuhendo forteller at så godt som alle landsbytelefoner opereres av kvinner. Bantebya-Kyomuhendo er førsteamanuensis ved Makerere universitet i Ugandas hovedstad Kampala, og har studert landsbytelefonene som en del av et større prosjekt om IKT, kjønn og utvikling. Hun er leder for Makeres senter for kjønnsforskning.
Bantebya-Kyomuhendo antar at årsaken er at det ikke er store penger i bransjen, og at arbeidet krever stor tålmodighet og derfor regnes som mer passende for kvinner enn for menn.
– Landsbytelefonene er et eksempel på hvordan ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) kan skape utvikling og bemektigelse for fattige kvinner i fattige land, sier hun.
Mannen min likte ikke framgangen min, særlig ikke all kontakten med mannlige kunder.
Penger gir status
Små penger til tross, Bantebya-Kyomuhendo konkluderer med at inntektene og statusen telefonen bringer med seg, betyr mye for kvinnene det gjelder.
– Nå ser slektninger, venner og naboer på meg som en arbeidende kvinne, som en med penger og mange er misunnelige. Andre kvinner kan ikke kjøpe noe til seg selv, men det kan jeg. Da jeg var en fillete markedsselger la ingen merke til meg en gang, sier en av de mange kvinnene som er operatør av en av Ugandas mange «landsbytelefoner».
Hun tjener penger på å leie ut telefon til folk som trenger å ringe, men som ikke har egen telefon. Landsbytelefonen skaffet henne en inntekt og status som yrkeskvinne, til tross for at hun ikke har utdanning.
Tveegget sverd
Før de kom i gang med telefonforretningene, hadde disse kvinnene knapt tilgang på penger i det hele tatt. Å få kontanter mellom hendene gir dem nye muligheter.
En kvinne forteller at hun, i tillegg til å føle seg mer respektert i lokalmiljøet, har fått det bedre i ekteskapet sitt:
– Jeg føler at mannen min respekterer meg nå, selv om han ikke viser det åpent. Han har sluttet å slå meg, og kjefter ikke så høyt som før, sier hun
For andre av Bantebya-Kyomuhendos informanter skaper arbeidet problemer i ekteskapet. En av kvinnene forteller at ektemannen har reagert på jobben hennes med mistenksomhet og vold.
– Han likte ikke framgangen min (…), særlig ikke all kontakten med mannlige kunder. Han insisterte standhaftig på at de var elskerne mine. Han stemplet meg som prostituert og begynte å slå meg uten noen som helst provokasjon. Jeg begynte å hate han, men bestemte meg for å fortsette forretningene mine, forteller hun.
Ifølge Bantebya-Kyomuhendo har noen av kvinnene til og med blitt skilt som følge av konflikter om telefonjobben. Mennene ville ikke at konene skulle “streife langs veiene” og ha kontakt med andre menn enn han selv.
“Umoralsk”
For selv om pengene jobben innebærer bringer med seg respekt, er landsbytelefonen også forbundet med moralsk risiko.
– Kvinnene beveger seg ute i det offentlige rom og blir sånn sett mer tilgjengelige og risikerer dermed stempel som “dårlige kvinner” i lokalsamfunnet, sier Bantebya-Kyomuhendo.
Noen av informantene, som kvinnen i sitatet ovenfor, fortsetter til tross for sladder og konflikter. Andre løser problemet med å ansette noen til å operere telefonen for seg.
– De ansatte er gjerne unge kvinner, som er ugifte og dermed ikke har en ektemann som kan sette seg på bakbeina.
Faren for et dårlig rykte og kvinnenes bestrebelser for å unngå dette illustrerer et viktig poeng for Bantebya-Kyomuhendo: Det at kvinner får og benytter muligheten til å gjøre noe annet enn det den tradisjonelle kvinnerollen foreskriver, betyr ikke at strukturene eller maktforholdet mellom kjønnene endrer seg på samfunnsnivå.
– De patriarkalske strukturene består. Noen av kvinnene var eksplisitt opptatt av ikke å bruke telefonjobben til å utfordre mannens makt eller å sette ekteskapet i fare. Gjennomgående brukte alle kvinnene pengene de tjente i husholdningen. Flere har riktignok spart opp en del midler, men jeg vet ikke om at noen har investert, eller på andre måter brukt pengene langs en mer langsiktig strategi for økonomisk stabilitet, sier Bantebya-Kyomuhendo.
Artikkelen er tidligere publisert i KILDEN – informasjonssenter for kjønnsforskning.
