Fortellingen til Ali Sarwar er typisk for det titusener av
barn og unge har opplevd i Swat-dalen de siste ukene etter at
forhandlingene mellom pakistanske styresmakter og Taliban-opprørere
brøt sammen og regjeringsstyrkene rykket inn i Swat-distriktet
og Malakand-divisjonen.
Fare for radikalisering
Pakistans president Asif Ali Zardari burde selv ta turen til en av disse flyktningleirene.
Flyktningkrisen som pågår
i den nordlige delen av Pakistan utvikler seg til en humanitær
katastrofe, og det eneste som kan stoppe en slik tragedie er en bedre
langsiktig planlegging og visjon fra pakistanske styresmakter. Hvis
myndighetene ikke planlegger nøye, er faren veldig reell for
at denne flyktningskrisen kan skape en ny bølge med militante
opprørere.
Vi bør huske på at
flyktningtragediene i Pakistan og Afghanistan har bidratt til
framveksten av militante ekstremister i begge landene på
1980-tallet, 90-tallet og nå i 2009. I dag blir Swat/Malakand
IDP-krisen (internt fordrevne personer) verre for hver dag. Til
sammen er opptil 2.2 millioner mennesker i denne regionen på
flukt fra væpnede konflikter.
Mangler tillit
Det
verste er at de pakistanske styresmaktene verken har utarbeidet en
plan for flyktningkrisen før den væpnede konflikten ble
opptrappet i mai. Heller ikke nå ser det ut som det eksisterer
en plan fra styresmaktene om hva som skal gjøres for at de
internt fordrevne kan reise tilbake til sikre områder i Swat og
nabo-distriktene. En effektiv kriseplanlegging er fortsatt helt
avgjørende for en heldig slutt på Swat-konflikten.
Konflikten dreier seg ikke bare om
strategien overfor de væpnede opprørerne, men å
vinne over sivilbefolkningen som blir mer og mer kritisk til de
pakistanske styresmaktene. Når president Zardari drar på
3 ukers utenlandsreiser på et tidspunkt da han burde bli
værende i Pakistan, blir det enda vanskeligere for befolkningen
å stole på styresmaktene.
Må vise solidaritet
Istedenfor burde den demokratiske
regjeringen i Pakistan selv behandle og prioritere veldig godt
strømmen av internt fordrevne, og ikke la UNHCR eller andre
ikke-statlige organisasjoner ta seg av problemet. Pakistans president
Asif Ali Zardari burde i det minste selv ta turen til en av disse
flyktningleirene slik at regjeringen fremstår sympatisk og
samlet overfor de fordrevne i denne vanskelige tiden. Hvis ikke
regjeringen klarer å nå bedre frem til flyktningene, er
det stor mulighet at flere og flere flyktninger vil skylde på
styresmaktene, ikke Taliban-opprørerne som er den egentlige
årsaken til krisen i Swat.
Skånsom tilbakeføring
Et annet forhold som også vil
ha stor betydning for denne krisen er om styresmaktene sender
flyktningene fortløpende tilbake til områder i Swat og
Malakand-divisjonen som er klarert og sikret. Allerede ser det ut som
deler av utkanten Swat er sikret av regjeringsstyrkene, mens
Taliban-opprørerne er stort sett konsentrert inne i byene og
tettstedene.
Ett tiltak er å flytte en del av
flyktningene til disse områdene i utkanten av Swat. Selv om
gjenoppbygging blir en utfordring, kan man fort konstatere at både
temperaturen og omgivelsene er langt bedre enn i de overbefolkede
flyktningleirene i lavlandet. For å bygge opp sikkerheten her
kan myndighetene verve fordrevne flyktninger til en politistyrke i
Swat. Dette vil gi flyktninger en direkte rolle både i den
lokale sikkerheten, deres egen personlige utvikling og oppbyggingen
av Swat.
