Foto: Scanstockphoto
- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Da jeg brakk ankelen min ifjor fikk jeg kontakt med nordmenn på en ny måte.
De fleste som er nye i Norge opplever at det å bli kjent med nordmenn ikke er lett. Norge er ett av de få landene der nyankomne er overlatt til seg selv. Felles interesser eller barndomsvennskap er det som står sterkest når nordmenn gjør noe sosialt. Mange nordmenn har venner de har gått i barnehage sammen med!
For ett år siden datt jeg i snøen og brakk ankelen min. Jeg trodde at livet kom til å bli vanskelig, og det ble det. Men samtidig opplevde jeg noe overraskende positivt.
Folk på gaten, altså nordmenn, smilte til meg eller slo av en prat med meg. Nordmenn som ellers går forbi uten å smile til hverandre eller snakke med ukjente.
Mange nordmenn har venner de har gått i barnehage sammen med!
Det hele begynte egentlig på sykehuset da jeg delte rom med tre andre norske kvinner.
– Hva har du brukket? Hvordan skjedde det? spurte vi hverandre på tvers av sengene vår. Og så snakket vi om sykepleiere som virket stresset og andre ting.
Gode råd fra fremmede
Den type samhørighet med nordmenn har jeg opplevd tidligere da jeg var nybakt mor. Da var det også helt naturlig å slå av en prat med ukjente som
selv hadde barn og utveksle informasjon eller meninger. Hvis babyen min
hylte og skrek i butikken, og noen så meg svette og stresse, fikk jeg
gode tips om hvordan jeg skulle takle akkurat den situasjonen.
Da sønnen min begynte i barnehage fikk jeg plutselig et helt nytt liv. Jeg ble kjent med andre mødre, og fikk gode venninner etterhvert. I dag består en del av nettverket mitt av mange jeg ble kjent med fra barnehagen og skolen til sønnen min.
Brudd i samtalen
Ankelbruddet førte meg inn i samtaler med fremmede nordmenn på gata, utveksling av meninger om det norske helsevesenet eller om uansvarlige gårdeiere som lar være å strø i vinteren.
For seks måneder siden da jeg endelig kunne legge krykkene vekk, kjente jeg en smule tristhet. Nå går nordmenn forbi meg og ingen smiler til meg eller snakker med meg, sånn helt uten videre.
Jeg har opplevd Norge på mange forskjellig måter, men Norge på krykk(er) og tvers er en av de beste opplevelsene jeg har hatt.
