Folket velger?

Jeg har en teori om at det er veldig få mennesker som leser de forskjellige politiske partienes programmer. Før jeg lurte jeg på hvorfor, men nå kan jeg på en måte forstå det. Den siste tiden har jeg brukt en del tid på å pløye gjennom partiprogrammene til alle partiene som sitter på stortinget i dag, og Rødt som på flere meningsmålinger i det siste har vært «inne» på stortinget med en eller to kandidater.  

Det er åtte partier og åtte programmer. En del sider med tekst for å si det mildt. Og åtte forskjellige måter å presentere sin politikk på. Senterpartiet har det lengste partiprogrammet, på hele 120 sider, mens Sosialistisk Venstreparti har det minst pedagogiske partiprogrammet hvor en må lete med lupe for å finne de setningene som sier noe om hva de mener og hva de vil. De andre partiene har valgt å bruke kulepunkter som oppsummerer hva de vil politisk, mens SV har kjørt på med sammenhengende tekst gjennom hele partiprogrammet. Det fungerer for folk som er litt over middels interessert i den slags lektyre, men det er veldig lite tilgjengelig for menigmann og -kvinne. Må ærlig innrømme at jeg ble litt lei i lengden selv.

Fremskrittspartiet sitt partiprogram derimot er blitt gjort så tilgjengelig som det er mulig. Alt ligger på nettsidene deres, sortert etter tema, og en kan bare gå inn og lese det som er ramset opp, punktvis, og finne ut hva Frp vil og ønsker politisk. Det er ikke et dokument på 70-80 sider, det er lett å lese, og lett å skjønne. Det er laget for folk flest, og her har Frp gjort leksa si og er, vil jeg påstå, flinkest i klassen.  

Venstresiden har veldig mye å lære når det gjelder formidlingen av politikk, det gjelder forsåvidt høyresiden også. Det er noe lærerpartiet SV i hvert fall burde klare. Det er selvfølgelig en grense for hvor mye en kan klare å forenkle og konkretisere, men den grensen er fortsatt et godt stykke unna. I denne utgaven har vi gjort et forsøk på å trekke ut sentrale elementer fra partiprogrammene, men det er viktig å påpeke at det er ikke hele bildet som blir presentert her. For å danne seg et helhetlig bilde av et partis politikk, argumentasjon og ideologi så er en nødt til å lese partiprogrammet, men en må også innse at ikke alle har behov for å gjøre det.  

Folket går til valg ja, men på hvem sine prinsipper?

Så ja, jeg har forståelse for at folk ikke leser partiprogrammer, men det er samtidig også litt synd. Det hadde vært interessant å finne ut hvor mange som leser partiprogrammer. Jeg har ikke klart å finne ut om det er gjort noen undersøkelser på det. Hvis det ikke finnes noen slike undersøkelser, burde de bli utført, snarest mulig.  

Når partiprogrammer ikke blir lest, kommer all informasjonen gjennom mediene, og de er jo som kjent selektive, eller partiene selv, som i hvert fall er selektive. Ingen partier fronter alt som står i deres partiprogrammer, og dermed får velgerne aldri vite hva de respektive partiene mener om enkelte saker. Med mindre velgeren går aktivt inn for å finne informasjonen. Og det er ikke alltid like lett å finne frem til den informasjonen en ønsker seg. Da kan en jo spørre seg hvor mye informasjonstilgang har å si for valget velgeren gjør. Informasjonskontroll er makt, og hvem har den makta?  

Folket går til valg ja, men på hvem sine prinsipper?