- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
For fem år siden, da det hele startet, var redaktør og daglig leder Majoran Vivekananthans drøm “å lage en avis som setter dagsorden og skaper samfunnsengasjement, og som på lang sikt kunne bli litt Dagsavisen, litt VG og litt Aftenposten med flerkulturelt perspektiv”. Slik uttalte han seg til Aftenpostens utsendte medarbeider foran lanseringen av Utrops første papirutgave i juni 2004.
Utrop ble først startet som en nyhetsportal i 2001.
Mye har skjedd i løpet av disse fem årene. Utrop ble en av opplagsvinnerne i 2008, og avisens opplagstall økte med hele 63 %.
Styreleder i Utrop, Alfredo Biamont sier at avisen fortsetter å vokse og at opplagsvinneren i 2009 mest sannsynlig er Utrop.
– I år har vi fått flere nye medarbeidere, blant annet til annonsesalg, noe som har ført til en kraftig vekst i annonseinntektene. I enkelte utgaver har vi hatt så mange annonser at vi vurderer å øke antallet sider med fire, sier Biamont.
Han understreker Utrop er en norsk avis laget av innvandrere. Biamont er opptatt av også nordmenn skal lese avisen.
– Samarbeidet med Dagsavisen har vært fruktbart. Utrop kommer nemlig som innstikk i Dagsavisen en gang i måneden, og på den måten også når fram til mange etnisk norske i Oslo.
Utrops abonnenter kommer fra hele landet og er i alle aldre. Cirka 20 prosent av abonnentene er etnisk norske. Og flere tusen eksamplarer av avisen brukes i norskopplæringen for voksne innvandrere nå som avisen også skriver på lettere norsk.
Krevende oppgave
Generalsekretær i Landslaget for Lokalaviser (LLA), Rune Hetland, er imponert over hva Utrop har fått til i løpet de fem årene.
– Utrop har påtatt seg en krevende journalistisk rolle. Avisen skal levere et redaksjonelt produkt som har faktatyngde, samtidig som man må fenge leserne og i tillegg ha evnen til å ta opp kontroversielle saker.
Nye saker
Trine Skei Grande, Venstres toppkandidat i Oslo ved stortingsvalget i 2009 synes Utrop har blitt en spennende avis.
– Jeg leser den hver gang jeg trenger å bli oppdatert eller få vite noe spesielt innenfor integreringsfeltet. Utrop mener jeg kunne kanskje i større omfang bidratt til å skape flere “talsmenn” for grupper som vanligvis ikke kommer til orde. Når dere likevel klarer å løfte nye saker er dere også med på å påvirke debatten.
Balansert
Steven Meglitsch er rådgiver i KIM-sekretariaret. Han kom til Norge fra USA, men har selv blandet bakgrunn. Meglitsch sier seg ganske fornøyd at avisen har “ekspandert”
– I de første årene hadde jeg alltid følelsen av at Utrop burde være større og hatt mer stoff. Etterhvert ble avisen større, og det var jo flott. Det er viktig at avisen alltid står på minoritetenes banehalvdel, men samtidig tydelig vender det journalistiske blikket både utover og innover, sier Meglitsch, som selv ønsker seg en enda større avis med mer stoff.
Utrop synliggjør mange ting som normalt er usynlig i debattene som partiene fører for å sanke stemmer, ifølge norsk-amerikaneren.
Setter premissene
Stian Amadeus Antonsen, leder i Skeiv Verden, sier Utrop har hatt en rivende utvikling.
– Utrop er en viktig stemme i samfunnsdebatten. Fremover blir det viktig å kunne sette premisser for hvordan man behandler minioriteter innenfor resten av medieverdenen.
Han mener avisen har vært dyktig til å sette saker på agendaen. Utfordringen fremover blir å nå ut til en større del av befolkningen med budskapet, påpeker han.
