- Data: hinder og mulighet for minoriteter - 20.08.2009
Kontakten med det offentlige forutsetter gode ferdigheter i å formulere seg på norsk og kommunisere ved hjelp av datamaskiner med internettilgang. En bør også kjenne nyere programvarer med skriveprogrammer, e-post programmer og ha egen e-postadresse og så videre. Det kreves kunnskap for å kunne nyttiggjøre seg denne teknologien.
Stadig flere arbeidsplasser krever at de ansatte behersker datakommunikasjon på norsk. De ansatte må kunne rapportere fra arbeidet, lese og gi tilbakemeldinger fra beskjeder og meldinger fra ledere, andre ansatte, kunder og brukere. Dette har ført til at flere språklige minoriteter enten ikke blir ansatt i faste jobber og langsiktige arbeidsoppdrag eller har problemer med å leve opp til kommunikasjonskravene i jobben.
Dette har vært en utfordring for minoritetsspråklige ansatte i barnehager og hjemmetjenester. Ansatte med svake norskferdigheter som deltok på kommunikasjonskurs for minoritetsspråklige ansatte fikk tilbud om tilpasset dataopplæring i Stovner bydel i Oslo. Flere deltakere meldte seg på opplæringen og noen av deltakerne brukte kurset til å perfeksjonere seg til fagopplæring. Alle deltakerne mestret kravene til dataferdigheter på arbeidsplassen langt bedre enn tidligere.
Bedrifter som har kombinert norsk- og fagopplæringen, har ofte fått særlig gode resultater.
Bedriftsopplæring
Det er blitt en økende forståelse hos myndighetene at integreringen av innvandrere og flyktninger skjer i arbeidslivet og på arbeidsplassen. Dette betyr at større andel av norsk- og tilpasset fagopplæring må skje på arbeidsplassen eller på eksterne kurs i tilknytning til bedriftens interne opplæring.
Større private og offentlige bedrifter tilbyr gratis opplæring til ansatte for å øke bedriftens fagkompetanse. På viktige moderniserings- og omstillingsoråder blir opplæringen også tilbudt i arbeidstiden. En del bedrifter har derfor tilbudt norskopplæring til ansatte med svake norskferdigheter. Dette har også ført til at flere ansatte fra språklige minoriteter har kunnet delta i den bedriftsinterne opplæringen og kunnet ta fagutdanning eller kvalifisere seg videre.
Bedrifter som har kombinert norsk- og fagopplæringen på arbeidsplassen, hvor norskopplæringen har vært rettet direkte mot fagkompetanse og jobbrelatert kommunikasjon, har ofte fått særlig gode resultater. Det finnes også gode eksempler på tilpasset fagopplæring hvor ansatte med svake norskferdigheter får støtte i norsk. De beste eksemplene er der hvor bedriftens ledere og tillitsvalgte deltar aktivt med å gi språklig og faglig støtte til ansatte som skal ta fagbrev eller annen videregående opplæring som er viktig for arbeidsplassens behov for faglig kompetanse.
Økte krav
De stilles stadig høyere krav til kommunikativ kompetanse, og særlig det å kunne skrive på data. De ansatte må kunne holde kontakt med andre ledere, ansatte, kunder og brukere, forstå instruksjoner og manualer og kunne feilrapportere. I stadig større grad foregår denne kommunikasjonen på data, gjennom internnettverk, e-post eller hjemmesider. Innkjøp og salg skjer oftere gjennom internett. Det samme gjelder telefon. På mobiltelefonen sendes tekstmeldinger framfor muntlig kontakt, og den muntlige kontakten på telefon forutsettes å være presis og med «riktig» uttale.
Samtaler mellom kollegaer og ledere er effektivisert i et kommunikasjonsspråk med spesialiserte fagtermer. Dette gjelder fagspesifikke ord og uttrykk, i tillegg til interne måter å uttrykke seg på arbeidsplassen. Stadig oftere blir det brukt engelske faguttrykk og formuleringer. I noen tilfeller har engelsk blitt det interne fagspråket fordi utdannelsen, fagbøkene, manualene og instruksjonene er på engelsk. Det er også arbeidsplasser hvor flere av de ansatte er bedre i engelsk enn i norsk, særlig gjelder dette i service- og turistnæringen. Det kan bety at man må kunne mestre både skriftlig og muntlig norsk og engelsk. Mye av dataspråket er ispedd engelske ord og uttrykk.
Nordisk arbeidsmarked og EØS
På norske arbeidsplasser arbeider svensker, dansker og finner som snakker svensk, og som vi skal kunne kommunisere med. Nordiske borgere som behersker et skandinavisk språk har relativt ubegrenset adgang til norske arbeidsplasser. Det betyr at innvandrere og flyktninger som har lært
grunnleggende norsk, må kunne forstå og kommunisere med svensker og dansker og forstå nyanseforskjeller mellom de skandinaviske språkene. Dette gjelder også nynorsk og dialekter, både muntlig og skriftlig.
Når det gjelder arbeidstakere fra andre europeiske land innen EØS, foregår ofte kommunikasjonen på engelsk fram til vedkommende har lært tilstrekkelig norsk. Utover kommunikasjonskravene på de enkelte arbeidsplassene, er det som regel de faglige ferdighetene som regnes som viktigst. Det finnes mange hjelpemidler på internett for å begrense språklige kommunikasjonsproblemer, og det å mestre data kan være til hjelp i mange situasjoner hvor språket er et hinder.
Tilrettelegging av dataopplæring for minoritetsspråklige på arbeidsplassen kan være et aktivt hjelpemiddel for å bedre den interne kommunikasjonen på arbeidsplasser med ansatte med svake norskferdigheter.
