- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Jonas Gahr Støre er opptatt av å
redefinere det norske «v»i. I 2007 skrev han et innlegg i
Aftenposten om det. I høsten 2008, kom boken hans ” Å gjøre
en forskjell”, med et kapittel som heter “vi”.
Støre vil at innvandrere skal være en
del av den norske samfunnskontrakten “gjør din plikt, krev din
rett”, som har vært Arbeiderpartiets slagord i alle år.
En god integreringspolitikk handler om å åpne opp de arenaer som gjør at vi er en del av fellesskapet.
I 2007 skrev du et innlegg i
Aftenposten, som het « Det nye norske vi». Kan du fortelle mer det
budskapet du ville ha fram?
– Jeg tror at det er veldig viktig
for mennesker å kunne oppleve at hvis du snakker om vi
så er jeg en del av det. år vi snakker om verdier vi er
opptatt av, hva betyr det? Hvem er “vi”? Jeg tror at når
vi snakket om “vi” i Norge da jeg var tenåring, var det et
annet fellesskap enn ” vi” i Norge når sønnen min er
tenåring. Vi må ta innover oss at i viktige sammenhenger, også i
en nasjonal sammenheng, må vi oppleve at vi-et omfatter meg. Når vi
får et samfunn preget av flerkulturelle bakgrunner, religiøs,
etnisk og kulturelt, blir det en større utfordring. Men da tror jeg
det fortsatt er viktig at vi snakker sammen om hva det vil si å være
en del av vi-et, hvilke plikter vi har, og hvilke rettigheter vi har.
Det du sier nå kan skremme noen nordmenn. En ny
definisjon av det norske «vi».
– Frykt kan du aldri si er feil fordi
det er en reell følelse. Hvis folk opplever frykt, er det viktig å
jobbe med det og spørre hva ligger bak frykten og hva kan vi gjøre
med det?
Men realiteten er at Norge er et
samfunn som er bredere sammensatt enn før. Og det kommer til å for
bli. Det kommer ikke til å endre seg. De politikerne som gir en
illusjon av at det kan reverseres eller at vi kan gå tilbake til
1970 -tallet, villeder folk. Det vi kan velge er hvordan vi vil ha
det i et slikt samfunn.
Derfor vil jeg understreke plikter
like mye som rettigheter når vi skal definere verdifellesskapet i
det som er «vi» i Norge. Og da tror jeg det nye blir lettere å
håndtere for alle, også de som er bekymret.
Du nevner plikter – hva er
de?
– Det enkleste og det mest
fundamentale er norsk lov. Norsk lov gjelder for alle i Norge.
Et veldig viktig prinsipp for
nordmenn er ytringsfriheten, som er i sameksistens med andre
fundamentale friheter og hele menneskerettighetstradisjonen.
På pliktens side har vi en norsk
kulturarv som blir oppdatert og modernisert med årene som går. I
den kulturarven har vi – i tillegg til ytringsfriheten
– kvinner og barns rettigheter, eldres rettigheter med mer.
Dette er en del av norsk kulturarv. Vi kan heller ikke si at fordi et
menneske kommer fra et annet land og kulturkrets, så oppheves eller
svekkes denne kulturarven som norm i Norge. Samtidig skal nye
landsmenn og kvinner oppleve at også deres erfaringer får være med
på å prege Norge.
Hvilken del av integreringspolitikk
kommer du eller Ap til å fokusere på i kommende valgkampen?
– Jeg tror at dette skjer på to
nivåer. For det første er det å ha en dialog som du og jeg har nå
som går på plikter og rettigheter. En god integreringspolitikk
handler om å åpne opp de arenaer som gjør at vi er en del av
fellesskapet. Og da må vi begynne med barnehage, skole, arbeid,
bolig. Derfor er jeg skeptisk til kontantstøtte som svekker
barnehagen som fellesarena. For barn av foreldre med
innvandrerbakgrunn er barnehagen særlig viktig. De er et sted
der de lærer språk, sosiale ferdigheter og gjensidighet. For
Arbeiderpartiet handler det om å ha et fokus på alle de områdene
som vi kan kalle fellesskapsarenaer.
Vi har nå internasjonal forskning som
viser at hvordan barn i femte klasse gjør det, kan måles ut
fra om de har gått på sfo eller ikke. Jeg mener at vi burde
gå i retning av heldagsskolen som har undervisning, fysisk aktivitet
og leksehjelp, slik at foreldre kan gå på jobb og være trygge på
at ikke ungene flyr rundt i byen, og ungene kan være et sted
som ikke bare er tradisjonell skole.
Mange ungdom med minoritetsbakgrunn
lurer på når blir de norske?
– Jeg forstår godt at
mennesker som er født og vokst opp i Norge stiller det spørsmålet.
Det er et eksistensielt spørsmål.
Hvis du spør meg, er et menneske som
bor i Norge, er norsk statsborger, lever etter norske lover og har
norsk pass, er norsk. Hvis jeg forventer at du følger norske regler,
betaler norske skatt, tar ansvar i Norge, så er det en del av denne
kontrakten at jeg aksepterer at du er norsk.
Norge er et land med store
muligheter. Gjennom utdanning, arbeid og sosiale ordninger
i velferdssamfunnet. Men muligheter forutsetter også at vi
stiller krav.
