- Rødt, men ikke rosenrødt fra Nord-Irak - 27.04.2011
- Menneskerettigheter på film - 09.02.2011
- Kunst er politikk i Sør-Afrika - 01.06.2010
Litt av hvert
”Slumdog Millionaire” var med på programmet, men det var ikke den eneste filmen som strengt tatt ikke hadde noe med Bollywood å gjøre. Til gjengjeld var den samme Amitabh Bachchan representert med masala-klassikeren ”Sholay” fra 1975, en blanding av romantikk, action, drama og komedie. ”Sholay” er tidenes kassasuksess innenfor indisk film, noe som i seg selv burde være nok til å vekke nysgjerrigheten, for Mumbai er tross alt verdens mest produktive filmby.
Når det gjelder de åpenbart samfunnskritiske bidragene, var påfallende mange av dem laget utenfor det etablerte Bollywood-miljøet. Det skapes film andre steder i India også, og det lages indisk film i utlandet, samtidig som en ny generasjon modige filmskapere er på vei opp. Nå må det innskytes at Bollywood heller ikke er helt blottet for sosiale kommentarer, men det er ofte nødvendig å kjenne konteksten for å kunne få med seg hvilke grenser som tøyes og hvilke tabuer som brytes – for India har en høyst aktiv filmsensur.
Terror på film
For å ta de unge først: De to talentene Nandita Das og Nishikant Kamat har med henholdsvis ”Firaaq” og ”Mumbai Meri Jaan” laget to ganske like filmer med utgangspunkt i to relaterte hendelser fra virkeligheten. ”Firaaq” tar for seg den sekteriske volden mellom hinduer og muslimer i Gujarat i 2002, mens ”Mumbai Meri Jaan” handler om togbombene i Mumbai i 2006. Begge filmene er sydd sammen av flere historier fortalt fra forskjellige synsvinkler. Dette er ikke noe revolusjonerende nytt, men det er effektfullt fordi det er forsonende, og på denne måten kan film fungere som innlegg i samfunnsdebatten.
Jagmohan Mundhra, med bakgrunn fra Kolkata og USA, var representert med to filmer med handling lagt til London. I ”Shoot on Sight”, enda en terrorfilm, blir vi kjent med en pakistansk-ættet politimann som møter økende mistenksomhet i kjølvannet av bombeangrepene i 2005. På denne tiden gikk byen under navnet ”Londonistan”, ikke minst på grunn av et par meget radikale imamer.
Vold i hjemmet
Mundhras andre film, ”Provoked”, er basert på en historie om en kvinne fra Punjab som flyttet til London for å gifte seg. Den indiske mannen hennes viste seg å være svært voldelig, og etter et drøyt tiårs samliv endte det med at kvinnen i desperasjon satte fyr på ham mens han sov. Etter noen år i fengsel fikk hun saken sin gjenopptatt, og straffen ble sterkt redusert etter en historisk rettssak der loven om framprovoserte drap i Storbritannia ble omtolket.
Hovedrollen spilles av selveste Miss World fra 1994, Aishwarya Rai, mens regissøren av ”Firaaq”, Nandita Das, også har en stor rolle. Deepa Mehta, særlig kjent for sin trilogi bestående av ”Fire”, ”Earth” og ”Water”, bidro med en lignende film, men i ”Heaven on Earth” er handlingen lagt til Canada. Ellers var det smått med rene dokumentarfilmer, med ”King of India” som et hederlig unntak. I et sterkt portrett av kontrasten mellom landsby og storby følges her en familie fra det såkalte nat-samfunnet, omreisende gateakrobater, i Kolkata.
De ansvarlige skal ha ros for et variert og kontroversielt program, men neste gang kan man håpe på enda flere slike dokumentarfilmer. Interessen for India er jo ganske stor om dagen!
Årets Bollywoodfest, som også inkluderte flere danseshow og besøk fra regissører og skuespillere, ble avholdt mellom 7. og 13. august på Lørenskog kino, Klingenberg kino og Cinemateket.