Valgkampen er godt i gang. NRK er «nyskapende» og sender valgdebatter fra nye steder. NRK har også et «velgerpanel» til hver «nyskapende» debatt, som består av diverse å-kjendiser du aldri har hørt om. Før valgkampen virkelig tok til kunne NRK meddele at det skulle bli mer brød og mindre sirkus i valgdekningen denne gang. Det er fortsatt et sirkus, bare i andre former.
Den første «nyskapende» debatten NRK sendte i år ble sendt fra en moské i Oslo. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Venstrepolitiker Abid Raja og Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen stod i sokkelesten og diskuterte innvandring og integrering. Selvfølgelig. En kunne ha diskutert næringspolitikk, utdanningspolitikk eller kulturpolitikk. Men på en måte skjønner jeg hva NRK har tenkt, nemlig det at tema for debatten og lokaliseringen skal «samsvare». Men det må også sies at lokaliseringen fører ikke til mindre sirkus. Amundsen stod på for mindre, kanskje aller helst ingen, innvandring fra ikke-vestlige land. Støre snakket diplomatisk om det nye Norge. Mens Raja hoppet opp og ned som en unge i et forsøk på å få oppmerksomhet. Var det noen som sa mindre sirkus?
Uken etter ble en ny runde debatt sendt, denne gang fra Oslo fengsel. Justisminister Knut Storberget fra Arbeiderpartiet, Per Sandberg fra Fremskrittspartiet og Rita Sletner fra Venstre utgjorde klovnene denne gang. Mens den som hadde mest vettugt å komme med, var Bjørnar Dahl, som er innsatt i fengselet. En kan jo håpe at de andre hørte på Dahl hadde å si. Og slik går nå dagene. Etter hvert som valgdagen nærmer seg, kan en anta sirkuset kommer til å tilta i aktivitet og politikerne vil bli enda mer desperate etter oppmerksomhet.
Den som hadde mest vettugt å komme med, var Bjørnar Dahl, som er innsatt i fengselet.
Tidligere har jeg skrevet at en får mer ut av å lese partiprogrammene. Og det står jeg ved fortsatt. Ved hvert valg har jeg et lite håp om at debattene vil bli bedre, at mediene vil legge opp til mer nyanserte og dyptgående debatter. For hver gang blir håpet litt mindre. Snart så er det vel bare å gi opp. På NRK P2 fortalte en dame at det første hun gjorde når en valgsending begynte var å skifte kanal. Jeg tror ikke det er et enkelttilfelle. Hvis en vil at flere skal engasjere seg i politikken, og da gjerne i de store politiske spørsmålene som ideologi, verdier og hvilken fremtid vi ønsker for våre barn og barnebarn. Da hjelper det lite med sirkus. Det hjelper ikke oss, og det hjelper i hvert fall ikke demokratiet. Symptomet er synkende valgdeltakelse, medisinen er mindre sirkus.
Godt valg!
