- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
Nesten syv av ti innvandrerkvinner er i arbeid, ifølge tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). Dette betyr at utenlandskfødte kvinner i Norge topper statistikken for alle OECD-land, foran blant annet Sveits, Sverige og USA.
– Det viser at nordmenn ikke er så skeptiske til innvandrere, sier Maria Perez.
Vi møter Perez og Sukayrah Maryam på Jordal ungdomskole der de jobber som lærere i henholdsvis fransk og engelsk. Begge er blant kvinnene øverst på OECDs statistikk over innvandrerkvinner i arbeidslivet. Rapporten, som er den første sammenligner kvinners yrkesdeltakelse i hele OECD-området, konkluderer med at 69 prosent utenlandskfødte kvinner er i en eller annen form for yrkesaktivitet. Dermed er norske innvandrerkvinner på jobbtoppen i OECD-land.
Å sende en pakistansk kvinne i jobb blir sett på som et misbruk hos mange.
– For min del var det ganske enkelt å få jobb i Norge. Jeg trengte ikke å søke engang, smiler Perez, som forlot Frankrike for 24 år siden for å studere informatikk og fransk litteratur i Norge.
Begge tror tilretteleggingen for kvinner i arbeidslivet gjør det enkelt å være kvinne og arbeidstaker her.
I Norge er barnehagedekningen god. I tillegg har man god norskopplæring og utdanningsmuligheter som gjør det enklere å skaffe seg jobb. Også for kvinner med innvandrerbakgrunn, forteller pakistanske Maryam.
Store forskjeller mellom grupper
Med bakgrunn i tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) peker rapporten imidlertid på store forskjeller blant innvandrerkvinner avhengig av hvor de kommer fra.* Nordiske kvinner kommer best ut med en delkatelse på 72 prosent, tett etterfulgt av østeuropeere og kvinner født i EU-land, med 67 og 65 prosent yrkesdeltakelse. Nederst finner vi afrikanske og asiatiske kvinner med hendholdsvis 40 og 50 prosent yrkesdeltakelse. Gjennomsnittet i Norge er 69 prosent.
Kristian Trondstad, forsker i SSB, peker på måten kvinnene kommer hit på som en av grunnene til det store spriket mellom vestlige og ikke-vestlige innvandrerkvinner.
– En arbeidsinnvandrer med arbeidskontrakt i lomma vil være klar for å jobbe umiddelbart. For flyktninger og de som kommer hit for å gjenforenes med familie, er veien til første jobb imidlertid lengre, forklarer Trondstad.
Han får støtte av Dyveke Hamza i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som mener utdanningsnivå, språkkunnskaper og botid i Norge er noe lavere hos ikke-vestlige innvandrere.
En del flyktninger og familiegjenforente fra enkelte land, som for eksempel Somalia og Afghanistan, har lav sysselsetting. Personer herfra har ofte kort botid i Norge, lav utdanning fra hjemlandet og svake norskkunnskaper. De har ofte mange barn og store omsorgsoppgaver, forteller hun.
Kultur viktig
På Jordal skole peker de også på kulturforskjeller som en mulig årsak til den skjeve fordelingen.
– Jeg tror nordmenn er mindre skeptiske til andre europeere. Vi er like kulturelt og forstår hverandre språklig. Dessuten er utdanningssystemet ganske likt, noe som gjør det enkelt å få godkjent utdanningen i her, sier Perez.
Maryam på sin side mener kjønnsrollene i noen kulturer spiller inn.
– Hos mange pakistanske familier er mannen på jobb mens kvinnen tar seg av husarbeidet. De konservative holdningene finnes fortsatt hos mange familier. Mannen tar seg av kvinnen og kvinnen tar seg av familien. Å sende en pakistansk kvinne i jobb blir sett på som et misbruk hos mange, forklarer Maryam.
Både Maryam og Perez kjenner til underrepresentasjonen hos afrikanske og asiatiske kvinner i arbeidslivet, og mener at det må settes inn nye tiltak rettet mot disse.
– Opprett hjelpeorganer der kvinnene kan få veiledning om sine muligheter. Kanskje de mangler ferdigheter som gjør det mulig å komme i arbeid. De som vil det, bør kunne prøve seg, sier Maryam.
*OECD-tallene bygger på arbeidskraftsundersøkelsen (EU-LFS /Labour Force Survey), og i denne er det trolig i hovedsak de best integrerte innvandrerkvinnene som nås. SSBs data basert på registre viser et lavere sysselsettingsnivå for innvandrerkvinner sammenlignet med data fra den europeiske arbeidskraftsunderøskelsen.OECD består i dag av 30 land, hovedsakelig tradisjonelle industriland.
Fakta 1
Yrkesdeltakelse blant innvandrerkvinner i utvalgte OECD-land
Australia 27,6 58,9 67,8 11,1
Belgia 11,9 42,4 57,8 15,4
Canada 22,1 63,9 69,7 5,8
Danmark 10,1 59,8 75,5 15,7
Frankrike 12,0 50,2 62,2 12,0
Nederland 13,6 58,1 72,8 14,7
Norge 9,4 69,3 75,6 6,3
Sveits 26,6 64,3 74,2 9,9
Sverige 16,2 59,6 76,0 16,4
Storbritania 13,4 57,8 66,9 9,1
Tyskland 15,1 53,1 66,3 13,2
USA 15,6 59,1 65,8 6,7
Østerrike 18,4 56,7 67,8 11,1
Gjennomsnitt hos de utvalgte OECD-landene 16,3 57,9 69,2 11,2
Fakta 2
Trekk ved arbeidsmarkedet i Norge etter bakgrunn, 16-74 år, 2007
Andel sysselsatte Andel arbeidsledige
Født i Norge
Innvandrere
Nordiske land
Vest-Europa
EU (nye medlemsland)
Nord-Amerika og Oceania
Øst-Europa (utenfor EU)
Asia*
Afrika
Mellom- og Sør-Amerika
*Asia omfatter også Tyrkia