- Står skrevet i stjernene - 04.11.2014
- Hårfarge til besvær - 17.01.2013
- Feit, fin og (snart) førti - 14.12.2009
Jeg sliter med Amal Adens bøker av flere grunner, men den viktigste er at jeg har problemer med hennes troverdighet og agenda.
Merkelappen på somaliere
Amal Aden har nok opplevd mye dritt i sitt unge liv, og hun har tross mye motgang vist at hun i dag er en ressurssterk ung kvinne med et nettverk som fungerer. Da hun kom til Norge kunne hun verken skrive eller lese, men måtte lære seg å overleve hverdagen på den harde måten. Men ikke alle selvopplevde erfaringer kan overføres til en hel nasjon. Det virker nesten som om hun fordi hun som somalisk kvinne har vært utsatt for overgrep i det somaliske miljøet, forventer at det har alle andre somaliske kvinner og barn også.
Jeg blir ille berørt og skamfull på vegne av mine somaliske venner som har fått merkelappen som et trygdesnyltende, khat-tyggende folkeferd. De fleste somaliere jeg kjenner er oppgående, ressurssterke mennesker som enten jobber eller studerer på høgskole nivå. Noen av dem har sågar en mastergrad eller to.
Boken ABC i integrering er en fast-food-guide, som jeg har prøvd å lese med et åpent og objektivt sinn
Ikke alle selvopplevde erfaringer kan overføres til en hel nasjon.
Pamfletten har en del såkalte løsninger og svar, men problemet er heller hvem som stiller spørsmålene og hvem kommer med svarene.
Aden må for all del få lov til å rette en pekefinger mot eget miljø. Men det er forskjell på konstruktiv kritikk utfra nødvendighet, som tar sikte på forandringer, og ren nedsabling. Og det er denne svart/hvite fremstillingen av miljøet jeg reagerer på.
Er ABC i integrering en fortsettelse av “Se oss” – et slags integreringskurs for og med tanke på folk fra Somalia, eller er den beregnet for alle innvandrere? Og når ble innvandrere en ensartet gruppe?
Å hevde at dette opplysningsheftet skal fungere for alle,
uavhengig av hva slags bagasje man kommer med er like naivt, dumt og
inkompetent å tro som det hun beskylder norske myndigheter for å være.
Snik-“uthenging”
På bokens omslag leser vi: “….Det finnes mange flotte innvandrere i Norge som er godt integrert……..Målsettingen må være at alle nyankomne skal finne seg til rette i landet og være til en glede for seg selv, familien sin og samfunnet ellers…..”
Jeg visste ikke at poenget med å komme til Norge først og fremst var å spre glede til det norske samfunn…
Det er Adens valg å legge fra seg sin kultur, men jeg håper for min egen del og andre med en flerkulturell bakgrunn at de slipper å legge fra seg sin kultur, ære og identitetsfølelse i kampen for å kunne leve som et fritt og selvstendig individ.
Jeg håper hennes nye bok “Min drøm for frihet” ikke er nok en snik- “uthenging” av en allerede stigmatisert gruppe.
