- Opprørt over norsk visum-praksis - 05.10.2009
“I am disgusted with the government of Norway! Wonder if you can assist?”
Denne meldingen fikk den norsk-pakistanske vennskapsforeningen (PANA) i Islamabad av en tidligere pakistansk byråkrat som var opprørt på grunn av avslag på sin visumsøknad til Norge. Han er ikke den første eller den siste som reagerer imot visumkravene som pakistanske borgere blir møtt med fra norske og andre vestlige ambassader.
Avslagene fra norske innvandringsmyndigheter er ofte begrunnet med “generell manglende tillit til pakistanske søkere og stor dokumentforfalskning under søknadsprosessen” og dermed behandles alle pakistanske søkere som en gjeng visum-snyltere og forfalskere. Det rammer stort sett alle pakistanske søkere, enten det gjelder visum til familiegjenforening, turistvisum, utdanning eller forretningsreiser: behandlingen pakistanere mottar bidrar til et sterkt inntrykk av at de er uønsket i Norge.
I am disgusted with the government of Norway! Wonder if you can assist?
Intervju ligner avhør
Etter nesten to år som styreleder av PANA har jeg erfart flere slike saker som klart tyder på en institusjonell norsk diskriminering av pakistanske søkere fra den norske utenriksstasjonen og UDI sin side. Ressurssterke søkere kommer ut av ambassaden på gråten etter å ha blitt behandlet som “kriminelle” av ambassadepersonalet og forteller hvor pinlig og ydmykende hele seansen har vært fra begynnelse til slutt. En normal søknadsprosess innebærer strenge krav om dokumentasjoner, timevis av venting utenfor ambassaden, intervjuer som likner mer på avhør og hvor det stilles kryss-spørsmål om hva, hvor, hvordan, hvorfor.
Fysisk barriere
Skrankene inne i ambassaden er bygget slik at søkere må se opp og snakke inn gjennom en liten luke. Formålet er “trenering” av søkere og gi dem en forestilling om hva de kan vente seg fremover. De skal vite at norske innvandringsmyndigheter ikke behandler noen med silkehansker. Ydmykelsen som kommuniseres til søkerne, har som formål å vise at det å søke visum til Norge er “blodig alvor”.
Forklaringen fra den norske utenriksstasjonen og innvandringsmyndighetene er at det er en veldig stor mengde med pakistanere som lider av økonomiske vanskeligheter, og fordi en del familie/venner allerede er i Norge, er det mange som vil prøve å komme seg til Norge med falsk eller utilstrekkelig dokumentasjon. Men hvor mange søknader den norske ambassaden mottar årlig, og hvor mange av dem som blir innvilget visum, vil ikke ambassaden uttale seg om.
Det eneste argumentet som kommer fra UDIs talspersoner er at “fordi det allerede lever en god del pakistanere i Norge, må det settes en begrensning for pakistanere”. Dermed betyr det i praksis lite om en søker er legitim og ikke har “skumle” hensikter med et opphold i Norge: innvandring av ikke-vestlige innvandrere, særlig pakistanere, må begrenses uansett bakgrunn og formål med opphold, synes å være den strategiske målsetningen til det norske innvandringsregimet.
Pakistanere diskrimineres
PANA mener denne generelt diskriminerende behandlingen av pakistanske borgere fra den norske ambassaden og Utlendingsdirektoratet (UDI) må opphøre for å unngå en forverring av norsk-pakistanske relasjoner. Riktignok er det forståelig at Norge og Schengen har harmonisert innvandringsregimet og særlig gjort det vanskeligere for ikke-vestlig innvandring. Men dette innvandringsregimet må ta avstand fra lover og praksis som er diskriminerende og oftest rasistiske. Visumsøknader må bli raskere besvart og det må foreligge mer takhøyde for gjenforeningsaker, studenter og forretningsfolk. Særlig er det viktig at ressurssterke pakistanere ikke blir behandlet av norske myndigheter som om de er hjelpeløse flyktninger eller asylanter.
Urovekkende
I denne konteksten er det veldig alarmerende at Ap i regjering ønsker å gjøre det motsatte, altså ytterligere stramme inn det norske innvandringsregimet og nettopp gjøre det verre for søkere fra ikke-vestlige land slik som Pakistan. Hvis regjeringen får gjennom flere innstrammingstiltak, vil det norske innvandringsregimet bevege seg veldig tett opp til det regelverket vi ser i Danmark. Fordi PANA arbeider for videreutvikling av relasjonene mellom Norge og Pakistan, innser vi at forholdet mellom landene lett kan tilspisse seg hvis norsk visumpolitikk slik den er per dags dato forsetter. En slik utfordring kan lett i enda større grad true de norske sikkerhetspolitiske og økonomiske interessene i Pakistan.
