- Innvandrere på arbeidsmarkedet - 08.10.2009
I fire sammenhengende år, fra høsten 2004 til høsten 2008, gikk innvandrerledigheten ned, samtidig som sysselsettingsgraden økte. Idet trenden snur, skjer dette mot følgende bakgrunn: Aldri har ledigheten blant innvandrere vært så lav. Aldri har så mange med innvandrerbakgrunn hatt jobb. Norge er preget av mangfold i arbeidslivet.
Ledighetsbildet
Et grovriss etter et år med finanskrise kan tegnes slik: Innvandrere, først og fremst innvandrermenn, først og fremst ufaglærte, mister jobbene sine i privat sektor, mens innvandrerkvinner beholder sine jobber i offentlig sektor, eller går ut av statistikken og hjem.
I Oslo har 50 prosent av alle ledigregistrerte, innvandrerbakgrunn. ”Sist inn, først ut” gjelder. Mange har slitt med å komme inn, og fikk sjansen idet arbeidsmarkedet var på det heteste. Sjansen var ofte en midlertidig stilling. Mer enn dobbelt så mange innvandrere er midlertidig ansatt i forhold til befolkningen ellers.
Det er ikke nødvendig at folk med akademisk kompetanse bretter pappesker.
Motbildet ser slik ut: Det er fortsatt lav ledighet i Norge. Én av fire bedrifter har et rekrutteringsproblem. De fleste går ut i ny jobb etter kort ledighetsperiode, også innvandrere. Innvandrerledigheten i Norge er langt lavere enn den totale ledigheten i Europa. Og NAVs vifte av tilpassede tiltak er bredere enn noen gang.
Jobbsøking og tiltak
NAV er mye, også den offentlige arbeidsformidling. Idet en mister jobben, søker en normalt dagpenger. Normalt vurderes tiltak først etter tre måneder. Dette er ingen absolutt regel. Tiltak kan settes i gang straks dersom dette er hensiktsmessig for brukeren. For enkelte i randsonen av arbeidslivet vil et arbeidsrettet tiltak kunne bli vurdert som aktuelt umiddelbart, uten noen tremåneders ventetid.
Sikkerhet ved nyrekrutteringer
Det heter seg at arbeidsgivere helst ansetter seg selv, dernest folk som ligner dem som alt er ansatt. Å ansette er det viktigste en arbeidsgiver gjør, ingenting er dyrere enn å ansette feil. Med usikre fremtidsperspektiver vil enhver arbeidsgiver søke å redusere risikoen ved nyansettelser.
NAV er uten sammenligning Norges største bemanningsbyrå, og når det gjelder formidling av arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn, er NAV nesten enerådende. Arbeidspraksis, men særlig lønnstilskudd, er to NAV-tiltak som bør forstås og brukes av arbeidsgivere som rekrutteringsplasser som kan gi trygghet ved nyrekrutteringer. Praksis og lønnstilskudd kan tenkes som en kjede, fra en uforpliktende praksisperiode via lønnstilskudd til varig ansettelse. Dette gir rekrutteringsprosessen trygghet og dermed mulighet for utprøving av søkere en arbeidsgiver ikke hadde tatt sjansen på sånn uten videre, og dermed heller ikke fått mulighet til å vurdere.
Mangfoldsrekruttering
Arbeidsgivere med erfaring fra medarbeidere med innvandrerbakgrunn, ansetter lettere en ny innvandrer. Vel så ofte som å etterspørre praksisplass med gratis arbeidskraft, ønsker arbeidsgivere en erfaren samtalepartner i rekrutteringsprosessen og inn i prøveperioden. I de fire storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand har NAV egne kompetanseenheter, NAV Intro. Intro-enhetene har integreringskompetanse, alt fra å vurdere søkernes norskferdigheter og medbrakte realkompetanse til å kunne forebygge og løse opp misforståelser som kan oppstå i det flerkulturelle møtet.
IA og BIO
Inkluderende arbeidsliv dreier seg om å motvirke utstøting og beholde arbeidstagerne. NAV, først og fremst gjennom NAVs arbeidslivssentra, har en sentral rolle i å virkeliggjøre IA-avtalens mål. Presset mot arbeidstagerne øker i trangere tider. Et situasjonsbilde som er gyldig mange steder, er at innvandrere er de sist ansatte, de har norskferdigheter som kunne forbedres, og de har ikke helt oppdatert fagkompetanse. Ordningen Bedriftsintern opplæring, der bedriften og NAV samarbeider om så vel opplæring og tilrettelegging som finansiering, vil kunne være et glimrende virkemiddel mot utstøting og dermed motvirke økt ledighet. NAV har midlene, bedriften bør kjenne hvor skoen trykker, NAV kan tilrettelegge opplæringen.
AMO
AMO-kurs er først og fremst tenkt som korte jobbklubber eller korte kurs for å få folk raskt tilbake i jobb. Så langt, etter at ledigheten begynte å øke høsten 2008, har NAVs tiltaksgjennomføring fungert godt med rask overgang fra ledighet til nytt ansettelsesforhold.
AMO er egentlig ikke integreringstiltak for arbeidssøkere med svak tilknytning til arbeidslivet. Der en lenge har hatt stor innvandrerbefolkning, har imidlertid AMO i form av tilrettelagte kurs vært brukt som integreringstiltak, gjerne som kjeder og også i samarbeid med den kommunale norskopplæringen. Norge har bedre enn andre land klart å knytte integreringen tett til arbeidsmarkedsopplæringen, ikke minst gjennom NAV Intro.
Norsk og arbeidsrettede tiltak
I tider med sterk etterspørsel etter arbeidskraft avbrøt mange norskopplæringen, lokket av mulighetene på arbeidsmarkedet. Men mange hadde et uferdig norsknivå. Dårlige norskferdigheter medvirker til at de mister jobben som førstemann idet tidene forandres.
NAV skal ikke stå for norskopplæring. Men det er etablert samarbeid mellom norskopplæringssentraene og NAV. Med arbeidsrettet opplæring knyttet til norskopplæringen, kan overgangen til yrkeslivet styrkes så vel som styres inn mot noe relevant i forhold til arbeidssøkerens kompetanse og ambisjoner.
Mangfoldsløftet
Innen gruppen arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn finner vi et utdanningsspenn helt anderledes enn i befolkningen ellers. På det ene ytterpunktet har vi mange uten skolegang, ofte kvinner. På det andre ytterpunktet finnes doktorander med unik kompetanse, også det gjerne kvinner! Norge er ikke gode til å sette i sving den kompetansen som kommer til oss gratis. Det er ikke bra at høyt utdannede surrer rundt i ledighetstilværelsen uten å bli sett og vurdert. Det er ikke nødvendig at folk med akademisk kompetanse bretter pappesker, det er det andre som mer enn gjerne vil gjøre.
NAV har fokus på høyt utdannede. NAV har for eksempel kurs i saksbehandling som retter seg mot høyt utdannede innvandrere. I Oslo, Østfold og Telemark har NAV fått i gang Mangfoldsløftet, en satsing som fokuserer på innvandrere med høyere utdanning.
Skole
Arbeidsmarkedstiltak skal ikke tenkes istedenfor ordinær skole. Mange innen innvandrergruppen burde av flere grunner orientere seg mot mer skolegang. Grunnskole for å komme videre, fagopplæring for ikke å bli værende i den usikre assistent- og vikarsituasjonen, som er en ut-og-inn-situasjon selv i gode tider, som forsterkes i nedgangstider. Norge har ikke gode nok opplæringsløp med inntektssikring der norskopplæring kombineres med tilrettelagt fagopplæring; opplæringsløp som er tilpasset voksne mennesker med etablert familieliv og stram økonomi. Men det finnes forsøksmodeller. I Oslo starter en opp kombi-fagopplæring høsten 2010 i helsefag, der skoleetaten og NAV samarbeider, noe lignende prøves ut i Bergen. Behovet for faglært arbeidskraft er der og vil bare være økende.
LOFT
NAV ble lansert med slagordet ”én dør”. For brukerne er formodentlig antall dører underordnet hvem de møter bak døren. For at NAV kan spille den rollen NAV skal spille overfor arbeidssøkerne med innvandrerbakgrunn, må NAV kunne innvandrergruppen. Kompetanse er en forutsetning for å gi god, tilrettelagt service. LOFT, likeverdige offentlige tjenester, er et ambisiøst krav om å utvikle og yte brukertilpassede tjenester. Økt ledighet blant innvandrere og strengere kompetansekrav i arbeidslivet utfordrer NAVs ambisjoner om å gi alle mennesker muligheter. Norge er verdensmester i integrering av innvandrere i arbeidslivet. Nå gjenstår bare å bli enda bedre!
