- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Det har vært mye spekulasjoner om vi får en statsråd med minoritetsbakgrunn i den nye regjeringskabalen. Det var jubel blant minoriteter da Akhtar Chaudhry (SV) ble valgt til fjerde visepresident i Stortinget, som den første med minoritetsbakgrunn. I tillegg ble Lubna Jaffery Fjell utnevnt som statssekretær i Kultur- og kirkedepartementet. Det er veldig positivt og signaliserer at det flerkulturelle Norge er inkludert. Men en statsråd med minoritetsbakgrunn får vi ikke i denne omgang.
Statsbudsjettet er også på plass. Kultur-Norge har fått en økning på 800 millioner kroner, mens det flerkulturelle Norge får en økning på to millioner. Kultur er det som vokser mest i nedgangstider. Og som Anniken Huitfeldt sier, er ikke flerkultur en egen sjanger, og refererer til mangfoldsåret som fikk 40 millioner kroner.
Hun har helt rett. Problemet er bare at det flerkulturelle Norge i statsbudsjettet er begrenset til de store navnene som for eksempel Mela Festival og Nordic Black Teater. Men det er mange andre som jobber med kultur som hverken blir sett eller hørt. Det er viktig at også andre får støtte slik at det flerkulturelle Norge ikke blir et monopol av få, store navn. Det er viktig at også andre får muligheten til å bidra i dette feltet.
Det er viktig at det flerkulturelle Norge ikke blir et monopol av få, store navn.
Det flerkulturelle Norge er også et tema den nye byrådslederen Stian Røsland er opptatt av. Han vil ha flere ledere med minoritetsbakgrunn inn i kommunene. Det er ikke nok minoriteter i lederstillinger. Han har tro på det nye tiltaket med anonyme søknader får å få flere inn i sjefstolene i kommunen. Samtidig viser statistikken at langt flere innvandrere er overkvalifisert til jobbene sine. Dette er en ressurssterk gruppe som har høy utdanning fra hjemlandet, men ofte blir ikke utdanningen godkjent i Norge. Språk og mangel på nettverk oppgis fortsatt som en hovedårsak til at flere ikke er ansatt i lederstillinger. Dette vil ta tid for de nyankomne i Norge. Aftenposten skriver at kun 30 prosent av innvandrere består den muntlige norskprøven og 23 prosent består den skriftlige. Språk er fortsatt en stor barriere for mange innvandrere og her må regjeringen satse sterkere.
Samtidig er hijab-debatten blusset opp igjen. Flere og flere vil forby kvinner å bære hijab. Muslimske kvinner som bruker hijab blir mer og mer marginalisert i det norske samfunnet. De nektes politiutdanning og jobb som dommer. Hva blir det neste? Blir kvinner med hijab nektet å være stortingsrepresentanter? Det blir neppe en statsråd med hijab i Norge. Ikke så lenge denne nye trenden med å nekte kvinner med hijab viktige stillinger fortsetter.
