- Norskere enn i Norge - 15.06.2013
- Europa må slutte å frykte - 26.10.2009
Utrop har snakket
med den norske sjefen for den europeiske asylsøker-organisasjonen
ECRE, Bjarte Vandvik.
– Europeiske
media tør ikke skrive om er den humanitære dimensjonen i grense-og
sikkerhetsdebatten. I randsonen av EU, på Malta, Kanariøyene, på
greske øyer, blir flyktninger til Europa stuet inn i ulovlige
fengsler, og provisoriske leirer, sier Vandvik skarpt.
ECRE er en
sammenslutning av menneskerettighetsorganisasjoner og
asylsøker-organisasjoner som arbeider direkte opp mot EU på
menneskerettighetsspørsmål.
Politikerne må ikke alltid følge folkemeningen. De må tørre å lede an.
– Ingen
andre jobber rendyrket med denne typen spørsmål. Og det er
veldig synd. Asyl- og flyktningspørsmål er av de viktigste
menneskerettighetsspørsmål i Europa i dag, sier Vandvik.
– Europa fokuserer på å
beskytte seg selv mot immigranter og flyktninger, i stedet for å
beskytte flyktningene og immigrantene, sier Vandvik.
Folkefiende-røst
Vandvik kom til
jobben i Brussel fra jobben som utenlandssjef i norske
Flyktningerådet [nå Flyktninghjelpen red. anm.]. Før det arbeidet han som justisråd på Norges
delegasjon i Brussel, for FNs høykommissær for flyktninger i Iran,
med gjenbosetting av irakiske og afghanske flyktninger og med NOAS.
–
Flyktningrettigheter ble “upopulært emne” på policy-nivå
etter 11. september 2001, sier han.
Fokuset i
flyktningdebatten i Brussel er istedet på sikkerhet og grenser.
Ikke minst etter at EU ble utvidet østover.
– Istedet
burde det handle om mennesker. Ta for eksempel båtene med ulovlige
innvandrere i Middelhavet og Atlanteren. Landene i EU krangler seg
imellom om hvem av dem som skal ta seg av flyktningene, mens mennesker
drukner til sjøs, sier Vandvik. – Det er uhørt.
Grenselover
– Hva er din mening om forslaget
til den nye grenseloven i Norge med økt kontroll i grenseområdene,
lokal og rask registrering av asylsøkere og mer effektiv
uttransportering, nasjonalt ID-senter og egen transportenhet?
– Jeg kjenner ikke det norske
utkastet i detalj. I ECRE har vi over 30 grenselover å passe på, og
de er stadig i endring. Men basert på det jeg vet, kan jeg si at det
føyer seg inn i en rekke av tiltak i det øvrige Europa, men at grensekontrollen styrkes er ikke noe negativt i seg selv, sier han.
– I de fleste tilfellene fører
det til bedre muligheter for en skikkelig saksgang for immigranten.
Enten fordi de slipper inn fortere, og kan integreres raskere, eller blir bortvist raskere og slipper å leve med usikkerheten.
Norge ikke verst
Vandvik synes ikke Norge er blant de
verste i Europa. Tvert imot.
– Norge er blant de beste
landene i Europa. Men det skulle da også
bare mangle, så rikt som Norge er og så velorganisert. Likevel
viser Norge tegn på å stenge dørene. Det er ille. Hvis vi mener
alvor med den politikk vi har ført siden 1945, å styrke FN og
internasjonale organisasjoner som FN, så bør vi også følge FNs
råd når det gjelder flyktninger, sier Vandvik.
Kriminaliserer
– Hva er de viktigste
migrant-debattene i EU i dag?
– Det er mange. Men det jeg
mener Europa nå må vokte seg vel for den veldig klare
tendensen til å kriminalisere migrasjon. Både når det gjelder begrepsbruken, som “ulovlig innvandring”, og reell
politikk, som Frontex [EUs organisasjon for sikkerhet ved de eksterne grensene, red. anm.]. Hvilken alvorlig forbrytelse er det vi snakker
om? At de har krysset en grense som forfulgte, er ingen forbrytelse.
Og er det ikke derfor, men for å søke en bedre fremtid for seg og
sine barn, så er vel heller ikke det noen forbrytelse. Vi må slutte
å snakke om det som om det er slutten på verden. Migrasjon har
skjedd i alle deler av verden, til alle tider. Vi må ikke bli oss
selv så til de grader nok at vi mister perspektivet. Det kommer
faktisk færre enn det har gjort noen gang til EU-området, og det
kommer færre ulovlige innvandrere.
Paranoid
– Det overordnede er hvorvidt
Europa lukker grensene og blir oss selv nok eller ikke. Da blir vi en
halvparanoid, selvsentrert del av verden som desperat forsøker å
tette alle luker. Europa må jo også ta inn over seg at migrasjon er
en del av den nye globale virkeligheten. Hvis man skal bygge murer i
en festning Europa må det i det minste finnes dører inn for
folk som trenger beskyttelse og for folk som vil arbeide. Vi bør slippe inn folk som ønsker
arbeid fordi det bidrar til deres økonomi, og fordi vi selv trenger
arbeidskraften i Europa, mener Vandvik.
Leirer i Afrika
– En stund
forsøkte EU å “outsource” flyktningleirene til land
utenfor EU, i Nord-Afrika og Ukraina, sier Vandvik.
– Og i dag
finnes det nok slike leirer i Libya, selv om unionen ikke vil si at de
støtter deres eksistens. Det er slike initiativer ECRE er tilstede i
Brussel for å påvirke og forhindre. Vi driver med lobbyvirksomhet. Vi
følger med på lovutvilklingen i EU og argumenterer for
menneskerettighetenes plass i den, sier Vandvik, som er
bekymret over symptomene på en “Festning Europa”.
– Det gjelder for politikere i
dag og folk i dag å ikke bli overveldet av ønsker om sikkerhet og
truslene om terror og av organisert kriminalitet. Det er flere sider
ved denne saken. Migrasjonspolitikken i dag er i ferd med å endre
seg litt på samme måte som skjedde i 1929. Da begynner politikerne
med en frykt-politikk som sier “vi må ta vare på våre egne”.
Men en slik tenkning passer ikke den typen økonomi vi har i dag,
sier Vandvik, og konkluderer:
– Politikerne, i Oslo såvel
som i Brussel, må ikke alltid følge det de tror er
folkemeningen. De må tørre å lede an.
Fakta om Bjarte Vandvik
Stilling: Sjef i ECRE
Utdanning: Statsviter
Engasjerte seg i migrasjonsdebatten:
Mente Norge var privilegert og snevert. Flyktninger og asylsøkere
representerer det våre land får se av en verden i brann utenfor
oss. Han ble fascinert av den personlige styrken hos de flyktningene han traff som ung.