Ventetiden

– Jeg tror mamma kanskje er litt redd eller noe sånt.

– Hvorfor tror du det?

– Fordi.

Hadde vi hatt høyfjellshotellstandard på mottakene, er det klart det hadde hatt en effekt.

Libe Rieber-Mohn, tidligere statssekretær

– …

– Det bare ser jeg.

Vanessa, snart fem år, sitter på sengekanten. Hun fikler med fingrene. Ved sengens fotende ligger en liten haug med slitte leker på et falmet teppegulv. Luften er klam og tett. Vanessa reiser seg og lener seg inntil klesskapet ved siden av senga. Hun ser opp og smiler skjevt.

– Jeg er noen ganger litt redd jeg også, sier hun.

Vanessa har bodd på Veumalléen asylmottak i Fredrikstad like lenge som hun har levd. Nesten fem år. Sammen med lillebroren på tre år og moren fra Nigeria har femåringen fått avslag på asylsøknaden for andre gang. Fremtiden er usikker. Og mens familien venter går dagene på Veumalléen. Her lever Vanessa en hverdag som står i sterk kontrast til hverdagen til norske barn. Og Vanessa er ikke alene. 5582 barn bor på norske asylmottak.

Omsorg
Hilde Lidén, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, sier asylsituasjonen i stor grad preger barna. Lidén har gjennom flere år og ulike studier forsket på asylbarns situasjon. På mottakene bor familier fra ulike nasjonaliteter tett på hverandre. Dagene er lange og uten struktur. Så langt i år har bare femten prosent av asylsøkerne fått arbeidstillatelse. De voksnes skoletilbud begrenses til 250 timer med norskundervisning. Det gir mye tid til å sitte alene med egne tanker. Lidén sier mange foreldre har psykiske problemer, og at asylsituasjonen motarbeider foreldres evne til å være gode omsorgspersoner for barna sine.

– Når foreldrene ikke fungerer som autoritetspersoner som takler hverdagen, fører det til utrygghet hos barna. De får ofte rollen med å ordne opp, for eksempel å være tolk, sier forskeren.

Marie Louise Seeberg, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), mener det er stor forskjell på hva norske myndigheter regner som akseptable leveforhold for barn i mottak, og hva de regner som akseptable forhold for andre barn i Norge. I studien «Små barns hverdager i asylmottak» fra 2009, fant hun at barnefamilier i norske asylmottak er fattige, sett i forhold til norsk levestandard.

Få familier har råd til fritidsaktiviteter eller utflukter, og dagene tilbringes dermed inne på mottaket. Med mange mennesker i en presset situasjon på ett sted oppstår det slåsskamper og krangler. Og det er vanskelig å skjerme barna fra det som skjer på mottakene, mener Seeberg.
Beboerne lever veldig tett og rommene er så små at det er umulig å oppholde seg der hele døgnet. Det er vanskelig å skåne barna fra andre beboeres raseri og sorg, som norske foreldre ville gjort, sier hun.

Passivitet
– Jeg fikk skalken i dag!

Vanessa bryter stillheten på Veumalléen asylmottak. Femåringen har sunket godt ned i sofaputene i familiens lille oppholdsrom. På tv-en surrer Istid 2, nesten uten lyd.

– Skalk? svarer Blessing, Vanessas mor, på gebrokkent norsk.

– Jeg fikk skalken! Vanessa smiler fornøyd.

– ?

– Skalken i barnehagen, sier Vanessa oppgitt, før hun og Valentine ler oppstemt. Blessing ser spørrende på barna. Hun begynner å peke rundt i rommet.

– Denne? Sier hun og peker på et syltetøyglass i kjøleskapet.

–  Nei! Skalk! Roper barna i kor.

–  Denne? Blessing peker på en saftflaske fra First price.

–  Nei!

–  Denne da? Blessing peker videre. Til barna gir opp. Til Blessing gir opp.

Et fristed
Vanessa og Valentine kan norsk flytende. Det kan ikke Blessing. I løpet av fem år har tobarnsmoren fått 250 timer norskundervisning. Barna går imidlertid i barnehage. Den gir dem et avbrekk fra mottakslivet, og de lærer norsk og norske sosiale koder. Men Vanessa og Valentine har ikke rett på tilbudet Veumalléen gir dem. Det kan når som helst bli tatt fra dem.

Barn i mottak er ikke en del av loven om full barnehagedekning. De har rett på to til tre timer med barnepass om dagen, men dette kan være på mottaket. I et høringsforlag våren 2009 ble det foreslått å endre på dette, men i statsbudsjettet er det ikke satt av penger til gjennomføring av forslaget. Libe Rieber-Mohn, daværende statssekretær for integrerings-, innvandrings-  og mangfoldssaker i Arbeids-  og inkluderingsdepartementet, sa regjeringen prioriterer andre tiltak, som å opprette nye mottak. Statssekretæren var uenig i at beboere på norske asylmottak er fattige.

– Alt er relativt, og sett i forhold til andre land har Norge et av verdens beste innkvarteringstilbud. Det er politisk enighet om å ha en nøktern, men forsvarlig standard, og vi mener dagens leveforhold er forsvarlige, sa Mohn.

Hun sa hovedgrunnen til de nøkterne leveforholdene er at asylmottak skal være et midlertidig frivillig bosted. Hun inrømmet likevel at det også er en politisk strategi for å hindre mennesker i å bli fristet til å søke asyl i Norge.

– Hadde vi hatt høyfjellshotellstandard på mottakene og gitt asylsøkerne masse penger, er det klart det hadde hatt en effekt, sa Mohn.

– Men det er vel et stort sprang fra dagens leveforhold til et høyfjellshotell?

– Det er klart at vi kan øke levestandarden bitte litt uten at det vil ha innvandringspolitiske konsekvenser. Vi mener imidlertid dagens tilbud er forsvarlig, sa hun.

Ventetid
På Veumalléen er det snart leggetid. På tv-en surrer Garefunkel uten lyd. Tegnefilm nummer tre siden Vanessa og Valentine kom fra barnehagen. Fra en vegghylle over sofaen fisker Vanessa frem et lite hefte. Hun vet hva hun er ute etter.

– Den kan jeg få! Vanessa ser med beundring på en rosa vekkerklokke med en vakker lyshåret prinsesse avbildet i midten. På toppen av klokka er det en gullkrone. 119 kroner. I Clas Ohlson-katalogen. Så peker hun videre på en klokke i rødt med bil på, og på et armbåndsur i sølv.

– Den er til Valentine, og den kan mamma få, sier hun kontant, mens en liten pekefinger beveger seg mellom klokkene. Hun lar øynene hvile på den rosa klokka igjen. Om en måned har Vanessa bursdag. Fem år levd. Fem år i asyl.

Fakta:

5582 barn bor på norske asylmottak.

Rapporten “Små barns hverdag i norske asylmottak” skrevet av Marie Louse Seeberg, forsker ved NOVA viser at barna har en usikker hverdag og de fleste lever i fattigdom.

Et dokument viser at dette er bevisst politisk strategi fra politikerne.