- Sandra Borch anklager NRK for «etnisk gransking» - 04.11.2024
- Lanserer undervisningsmateriell om frivillighet - 04.11.2024
- Fra trange kår til forskerjobb - 04.11.2024
Norsk improvisasjonskunst og marokkansk nyskapning hånd i hånd gir duoen “Casablanca Sound Explosion”. Et spennende par som vi kunne bevitne under årets utgave av verdensmusikkfestivalen i Oslo på Blå 6. november.
Bugge Wesseltoft (44) har gjennom sin unike blanding av house, techno, ambient, jazz og fri improvisasjon tatt sitt publikum med til nye og ukjente steder. Et av hans fremste musikalske forbilder er den amerikanske jazz-musikeren Miles Davis. Gjennom “sagn”-prosjektet til Arild Andersen så langt tilbake som i 1990 oppdaget han world-sjangeren. Senere ble Bugge mer eller mindre “hekta” gjennom utallige besøk i Istanbul og etterhvert like mange platekjøp fra det som han kaller verdens beste platebutikk for verdensmusikk, “Lala Plak”.
– Å komme i kontakt med folk- og verdensmusikken fikk meg til å innse dens utrolige styrke og røtter. Her er det viktig å prøve å eksperimentere uten å ødelegge originalsjangeren.
Fant tonen
Siden tidlig på 90-tallet begynte jazzmusikere og dj-er å få øynene opp for hverandre. Slik møtte Bugge marokkanske Michy Mano, sistnevnte snurret plater rundt om på alle Oslos in-klubber. Bugge introduserte Michy for sin verden og Michy introduserte Bugge for verdensmusikken.
Å komme i kontakt med verdensmusikken fikk meg til å innse dens utrolige styrke.
– Jeg har kjent Michy siden 2001 da vi møttes for en plateinnspilling med gruppa Talisman. Gjennom åtte års vennskap og samarbeid har jeg lært masse om marokkansk musikk av han. I sommer besøkte vi Casablanca, og jeg møtte den utrolig spennende musikkscenen i byen. En scene med artister vi garantert kommer til å høre mer om i tiden fremover.
Verdensvandrende jazz
– Hvordan vil du si jazz i Norge skiller seg fra jazz og andre steder, for eksempel Nord-Afrika?
– Slik jeg ser det, kan jazzen deles i europeisk og amerikansk jazz. Det meste av annen jazz er påvirket av en av disse stilretningene. Europeisk jazz er mer impresjonistisk, blandet med europeisk kunstmusikk og tradisjonsmusikk. Amerikansk jazz har i større grad sine røtter i afrikansk folkemusikk og har utviklet seg gjennom kunstnerisk innflytelse fra ande verdensdeler, for eksempel fra sør-amerikansk musikk og fransk gypsie swing, sier Wesseltoft.
En herlig musikalsk middag
Kerstin Wahlberg, kjent også som DJ Keti, er en innsider i world-miljøet, med erfaring i alt fra balkan til afro. Hun ser frem til at norske publikumssjeler skal utsettes for smaksblandingen av det norske og marokkanske.
– Jeg synes Bugges samarbeidsprosjekter med utenlandske artister, slik som denne gang med Michy, er å tilføye akkurat det krydderet som er det lille ekstra løftet i en ellers utsøkt middag. Jeg har selv erfart tidligere at de løfter og bringer ut det beste i hverandre, og er sikker på at det ikke blir noe unntak denne gang.
– Hvor viktig er det for Oslo World Music Festival å få en slik duo samlet?
– Vanskelig for meg å si hva det betyr for festivalen. Her er det så mange gode artister, og jeg tror først og fremst bredden er det store plusset.
– Når konsepter som Russerdisko, samt afro og Balkan Beat vokser her i hovedstaden, innebærer dette at musikkscenen Oslo og Norge blir stadig mer blandet og flerkulturell?
– Jeg tror vi her i nord er sultne på det livlige, sjelfulle, følsomme, rytmiske og spirituelle som vi finner i andre lands folkemusikk. Begrepet “world music” er jo et vanskelig og omdiskutert navn på en sjanger. Vi ser at verdensmusikk-artistene nå har tatt sin revansj og entret kule klubbscener rundt om i verden, en utvikling vi er også er vitne til her hjemme.
Utrop lyktes ikke i å få tak i Michy Mano før avisen gikk i trykken.
