- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
USAs president Barack Obama kommer til
Oslo for å motta fredsprisen. Aldri før har det blitt knyttet så
store forventninger til en leder. Det er ikke bare amerikanere, men
hele verden som er spent på om han klarer å leve opp til sitt
optimistiske slagord “Yes we can!”. Da han ble valgt ifjor,
ga det håp til minoritetsgrupper i hele verden. Kanskje finnes det
en Obama i alle land?
Her i Norge er
det spekulasjoner rundt Abid Raja som mulig ny nestleder i Venstre.
Flere lokallag vil ha norskpakistaneren. I så fall blir han den
første med innvandrerbakgrunn som blir partileder i norsk politikk.
Abid har fått en del kritikk fra innvandrermiljøer under
valgkampen. Hans uttalelser om at innvandrere må ta seg sammen og
skjerpe seg, ble tatt ille opp av mange, som er godt integrerte, i
arbeid og tar seg sammen. Abid falt for den typiske fristelsen å
skjære alle over én kam, som vi ser hos flere norske politikere.
Spørsmålet er om innvandrere trenger egen talsmann, og i så fall hvem?
Spørsmålet er
om innvandrere trenger egen talsmann, og i så fall hvem? Hvis Abid
blir nestleder, blir han først og fremst en Venstrepolitiker. Selv
om mange med innvandrerbakgrunn nå jobber innenfor norsk politikk,
er det forsatt ingen som kan tale innvandreres sak. Men hva er en
innvandrersak, kan man godt spørre. Fordi: En typisk innvandrer er
ikke en norskpakistaner, født på Ullevål i Oslo. Innvandrere er en
sammensatt gruppe. En god del er som Abid, født og vokst opp i
Norge, og kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av en som må ta seg
sammen.
Selv om Abid blir
valgt inn som nestleder, blir det ingen som kan tale på vegne av en
slik gruppe. Å være en politiker med innvandrerbakgrunn byr på
mange utfordringer, noe Abid takler godt. En viktig del av å være
en god politiker er å tåle kritikk. Og det har Abid gjort.
Å være en leder
med minoritetsbakgrunn er en utfordring. På den ene siden forventes
det mye av eget miljø og på den andre siden er det forventninger
fra storsamfunnet. Det er en balansekunst enhver som har gått inn i
politikken, vet om. Hvor godt man behersker denne kunsten, er
avgjørende for hvor god politiker man blir.
Mens Abid venter på å vite om det
blir han eller ikke, venter tusenvis av andre på noe annet. Et
norskkurs.
Språk er nøkkelen til integrering,
arbeid og det sosiale. Derfor har byrådet satset mye penger på økt
rekruttering til norskopplæring. Fra 1. september 2010 mister de som
fikk oppholdstillatelse i Norge før 1. september 2005 retten til
gratis norskopplæring.
Magnus Halle (H), politisk rådgiver
for byråden for kultur og utdanning, er fornøyd med prosjektet
Krafttak, men også bekymret for at enkelte grupper faller utenfor
med dagens ordning. Blant grupper som faller ut, er blant annet
kvinner som gifter seg med en
arbeidsinnvandrer. Utrop har tidligere skrevet om polakker som ikke
har råd til norskkurs. Med de nye reglene faller også flere andre
ut av ordningen med gratis norskopplæring, samtidig som
arbeidsinnvandringen øker fra Øst-Europa.
Stilles det ikke
like høye krav til denne gruppen om å lære seg norsk, som til
folk med ikke-vestlig bakgrunn? Mange av dem har ikke råd til å ta
et privat norskkurs som koster titusenvis av kroner. Og dette gjelder
ikke bare polakker, men mange andre som faller inn i denne gruppen.
Krafttak har vært
en riktig satsing, og de lange køene til norskkurs viser at det har
fungert bra.
