Foto: Claudio Castello
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
Stecak, foreningen for unge bosniere i Norge, har valgt nytt styre. Utrop traff en entusiastisk gjeng på Georg Sverdrups Hus på Blindern. De nyvalgte vil satse for fullt i kampen for toleranse og mangfold. Begreper som siden borgerkrigen i eks-Jugoslavia på 1990-tallet har vært mangelvare i hjemlandet.
Leder Dzenana Brkic sier en av de viktigste oppgave er å bryte ned de sterke skillelinjene mellom de ulike gruppene i landet, skillelinjer som ble forsterket i kjølvannet av krigen.
– Etnisitet er noe vi ikke bryr oss om. Våre dører er åpne for alle som vil bidra, uansett om de er bosnjaker (muslimer), serbere eller kroater. Kjennetegnet på andre bosniske organisasjoner og foreninger er at de er mer snevre. Stecak skal gå foran som et eksempel og være langt mer inkluderende.
Slakter politikerne
Antall bosniere og utenlandskfødte som har bosnisk bakgrunn verden over er på cirka en million. Noen reiste ut som arbeidsinnvandrere, mens et solid flertall måtte ut av landet i perioden 1992-95 som krigsflyktninger. 16.000 bor i Norge, ifølge tall fra foreningen. Prosjektkoordinator Amila Vuckic hevder folk i hjemlandet er skuffet over politikerne.
Her i Norge har vi opparbeidet oss en sterk pliktfølelse for å gjøre noe med situasjonen i vårt opprinnelsesland.
– Hvorfor tror dere folk er sinte og resignerte?
– Krigen tok slutt for fjorten år siden, men verken den sosiale, politiske eller økonomiske situasjonen har bedret seg. I stedet har vi endt opp med et samfunn preget av todeling, hvor nasjonalistiske politikere og de som skal styre landet, spiller folk ut mot hverandre. Slik kan de holde på makten, uansett om de gjør jobben sin eller ikke.
Aktiverer og motiverer
Stecaks arbeider også for økt aktivitet og bevisstgjøring blant unge norsk-bosniere. Neste år er det parlamentsvalg i Bosnia-Hercegovina, og foreningen skal motivere folk til å stemme.
– En stor andel har dobbelt statsborgerskap, og kan stemme ved både norske og bosniske valg. Likevel ser vi at det er mange som ikke bruker stemmeretten. Faktisk er det kun én prosent av utenlandsbosnierne som stemmer på verdensbasis, sier Goran Scekic, som også er tilknyttet foreningen.
Sabina Ticevic, som er PR-ansvarlig, sier det som uansett er viktigst for foreningen er å ha en plattform som foreslår løsninger.
– Her i Norge har vi opparbeidet oss ressurser, idéer og en sterk pliktfølelse for å gjøre noe med situasjonen i vårt opprinnelsesland. Vi ønsker ikke lenger å se skoleungdommer med et segregert undervisningstilbud eller andre lignende situasjoner på bakgrunn av etnisk tilhørighet. Vi må gjøre vårt for at fremtiden til Bosnia skal bli bedre, sier Ticevic.
FAKTA OM STECAK:
Initiativet til å starte Foreningen for unge bosniere i Norge, “Stecak”, ble tatt etter et møte for unge bosniere fra hele verden, avholdt i Sarajevo sommeren 2007. Foreningen startet med sitt arbeid i desember 2007.
Foreningens formål er blant annet å knytte bånd mellom unge bosniere bosatt i Norge, samt styrke den multietniske identiteten.
Foreningen arrangerer møter, foredrag, debatter, samt prosjektarbeide her hjemme og i samarbeid med andre lignende organisasjoner i Tyskland, Nederland og Sverige.
