Helsepersonell mangler støtteverktøy til å hjelpe minoritetsspråklige

Pasienter med dårlige norskkunnskaper et kjent problem

AMK-operatører har status som mistenkt i ambulansesaken.
Foto: Ola Gjethammar
Språk er ofte et problem for ambulansepersonell under utrykning. Helsetilsynet er kjent med problemet og får mange klager fra pasienter som mener at de ikke får hjelp i tide på grunn av kommunikasjonsvansker.

Den 60 år gamle tyrkiske kvinnen som nylig døde, og som kanskje kunne vært reddet hvis ambulansen hadde kommer fortere, er et eksempel på at dette. Ambulansepersonellet ringte til politiet fordi de oppfattet nødsamtalen til AMK-sentralen som truende.

Kan få panikk
Bjørn Jamtli, seniorrådgiver i Statens Helsetilsyn, er kjent med problemet. Ifølge han kan det være like vanskelig for AMK-sentralen å tolke samtaler med etnisk norsk som med minoritetsspråklige. Den som ringer kan være redd eller få panikk, sier han til Utrop.

– Jeg vet at spesielt den samiske delen av
befolkning har vært misfornøyde med at ambulansepersonell ikke forstår dem,
sier han.

Helsetilsynet har sett ved flere anledninger at språk har vært et problem for
ambulansepersonell under utrykning, spesielt når de får en nødsamtale fra en minoritetsspråklig person. Allikevel finnes det ingen spesiell prosedyre for å takle slike problemer som kan være et spørsmål mellom liv og død for en pasient.

– Men denne problemstillingen er like
relevant for leger på legevakten, fastlegen og ikke minst sykepleierne som
sitter på sentralen, som for ambulansepersonell, sier han.

Han mener hele helsevesenet burde være mer oppmerksomme på dette.

Håndbok

Olav Østebø i akuttmedisinsk
beredskapsutvikling sier det finnes mål i forhold til dette med språkproblemer i grunnutdanningen.

Jeg vet at spesielt den samiske delen av befolkning har vært misfornøyde med at ambulansepersonell ikke forstår dem.

– Det varierer likevel i stor
grad fra bygd til by. I de store byene er det naturligvis flere med utenlandsk
bakgrunn og etterspørselen større, sier han.

Han gir et eksempel av Storbritannia der det finnes en håndbok som heter Community Handbook. Den tar opp kommunikasjon og
utfordringer som helsepersonellet møter i arbeidet med fremmedspråklige pasienter. Østebø mener at Norge trenger en å utarbeide et slik håndbok.


Trenger støtteverktøy

– Vi er dessverre ikke gode nok her ennå, og det vet vi. Men vi prøver å gjøre noe mer med det og
legge enda mer vekt på det, sier han.

Hans Petter Ødegård i AMK-sentralen
bekrefter at det ennå ikke finnes noe støtteverktøy for øyeblikkelig hjelp.

– Foreløpig er prosedyren slik
som den alltid har vært. Vi hører på stemmeleie, om personen er redd, har angst
også videre. Vi har ikke mulighet til å finne noen som kan oversette i en slik
situasjon. Vi hører jo at en person er i nød, og da sender vi en ambulanse med
en gang.


Samtidig påpeker Ødegård at det er lettere å avklare situasjonen når man er på stedet enn når man har vakt ved AMK-sentralen.