Foto: Scanstockphoto.com: Illustrasjonsbilde
- Norges nye multikulturelle talenter - 12.05.2011
- Superstjerne Ne-Yo til Larvik - 09.02.2010
- – Religionsfriheten krenkes - 20.01.2010
I Norges grunnlov står det at ytringsfrihet og religionsfrihet bør finne sted. Livssynsnøytralitet, eller det at staten skal holde seg nøytral i religiøse spørsmål, blir gjerne sett som en viktige del av religionsfriheten.
– Jeg tror folk har misforstått hva nøytralitet er, sier Atle Ottesen Sørvik. Han er medlem av den norske kirke, og er lærer ved Det Teologiske Menighetsfakultet.
Ifølge Sørvik betyr nøytralitet å tillate alle religiøse symboler, det å ta fra noen deres symbol og identitet kan ikke regnes som nøytralt.
Når jeg ser jenter mellom 10-12 år med hijab, lurer jeg på om de har valgt det selv.
– Vi blir bedt om å innta en ateistisk holdning, vi velger side, men likevel kalles det nøytralt, mener Sørvik. Istedenfor å forandre på den som mobber, prøver vi å forandre på den som blir mobba, sier han.
Han er selv lærer og mener at religiøse symboler ikke er noen hindring for læring.
Samfunnet rundt oss
– Sikh-samfunnet synes det er grunnleggende positivt med religiøse symboler i skolen. Skolen skal være en plass for utvikling av medmenneskelige evner og hjelpe oss med å forstå samfunnet rundt oss, sier Sundeep Singh som er en representant for sikher i Norge.
Han mener at religiøse hodeplagg er et nytt fenomen for det norske folket, og det er derfor temaet blir diskutert så mye.
For sikher er det å gå med turban en religiøs plikt, og turban er samtidig et symbol som bærer verdier som sikhene ønsker å videreføre sine barn i et fritt og demokratisk land. Et av argumentene for et forbud var nemlig et ønske om å gjøre skolen nøytral, dempe mobbing på grunn av forskjeller, og øke integreringen blant flerkulturelle barn i skolen.
– I dag er sikher blant de best integrerte minoritetene i Norge og syselsettingen blant sikher er like høy som hos etniske nordmenn. Hvis sikher ikke kan gå på den offentlige skolen, kan det være med på å snu denne utviklingen. Sikhene ønsker å være ressurser for det norske samfunnet, ikke en byrde, sier Singh.
Sundeep mener at løsningen er klar, nettopp at det må eksistere en dialog om bruken av religiøse plagg, og ikke en polarisert debatt. Turbanen symboliserer gode verdier, og representerer ingenting som barn bør skjermes for.
Hindrer ikke skolegang
Det er ingen statistikker som viser en sammenheng mellom dårlig læring eller mindre integrering på grunn av religiøse symboler. Statistisk sentralbyrå (SSB) viser heller til at forskjellen på læring og kompetansenivå blant elever kan ha noe med hva slags utdanning foreldrene har. I tillegg til dette viser ferske tall at innvandrerjenter ligger over gjennomsnittet og gjør det bedre enn etnisk norske jenter på skolen.
Bushra Ishaq, leder for Det muslimske studentsamfunnet i Norge, mener folk må slutte å diskutere religiøse symboler.
– Dette skaper fremmedgjøring, og et større skille mellom grupper i samfunnet. Dette vil føre til mer diskriminering på bakgrunn av etnisk og religiøs tilhørighet, sier Ishaq.
– Alle må kunne klare å kle seg selv, om det skulle være et skaut, eller en merke-caps, vi må se på det prinsipielle grunnlaget. Friheten til å kle seg som mann vil er en norsk verdi tross alt, og det å tvinge noen til å ta av hijaben er like feil som å tvinge noen til å ta det på. Konsekvensene vil være en innskrenking av religionsfriheten, sier Ishaq.
Hijaben symboliserer identitet og verdier, og det er en rett som enhver kvinne har, selv Bushra som er en ung muslimsk jente påpeker at hun ikke syns det er undertrykkende, det er heller noe mann velger selv med stolthet. Nå om dagen krever det faktisk mot å gå mot strømmen og vekk fra det seksuelle fokuset skjønnhet har fått.
Rektor Fastelands usikkerhet
Rektor Atle Fasteland ved Ny Krohnborg skole i Bergen ble landskjent da han i fjor tok til orde for forbud mot hijab i skolen.
– Jenter bør få velge selv. Når jeg ser jenter mellom 10-12 år med hijab, lurer jeg på om de har valgt det selv, sier Atle Fasteland. Han mener at alle bør få velge fritt, men likevel stiller han seg kritisk i bruken av hijab på skolen.
– Vi må tørre å diskutere det, gjentar han.
Når Utrop leser opp argumentene fra sikhene, muslimene og kristne for Fasteland så sier han seg stort sett enig, men likevel uenig. Han legger mest vekt på hijaben enn på turbanen.
– Hijaben uttrykker et såpass bestemt syn, og jeg lurer på om hijab hindrer utfoldelse, sier Fasteland.
