Forestillingen ”Til Noreg der kjærleik ventar” ble skapt for tre år siden av livshistoriene til seks kvinner fra seks forskjellige land, som kom til Norge av en eneste grunn – de hadde forelsket seg i norske menn.
En av kvinnene i prosjektet, Dilek Carelius, er opprinnelig fra Tyrkia. Hun har faglig bakgrunn i teatervitenskap og har jobbet som forlagsdirektør. Det ble et naturlig ønske for henne å vise forestillingen i hjemlandet. Carelius brukte sitt brede nettverk i Tyrkia for å organisere reisen i påsken. Det er første gang den lille teatergruppen “Mother theatre” setter kurs mot utlandet og et utenlandsk publikum. Tekstene blir oversatt digitalt for tilskuerne, og det ventes spennende diskusjoner rundt kvinnespørsmål og integrering i Norge og Tyrkia.
Integrering gjennom teater
Carelius forteller at stykket handler om å gjøre et valg på grunn av kjærlighet – et universelt tema.
– Men dette er ikke bare en lykkelig kjærlighetshistorie. Vi forteller også om hvor vanskelig det er å leve langt fra din familie og venner, og fra din kultur og ditt land. Man mister alle sine koder og må bli kjent med nye koder for å kommunisere i det nye samfunnet. Stykket handler om våre forventninger og våre frustrasjoner i forbindelse med innvandringen. Innvandring er som kjærlighet et universelt tema. Alle familier i Tyrkia har en eller annen slektning som bor i et annet land. Derfor forventer jeg at stykket kommer til å bli interessant for publikummet i Istanbul, sier Carelius.
Ny identitet
– Hvilke sider ved integrering formidler dere gjennom stykket?
– Integrering er et utbrukt ord. Innholdet er visket ut. For meg betyr ordet kommunikasjon. Når jeg begynner å kommunisere med folk i Norge på samme nivå som dem, da er jeg integrert. Det er ikke bare jeg eller innvandrere som må jobbe med den saken. Alle må definere sin identitet på nytt hvis vi skal ha en framtid sammen. Vi må bli kjent med hverandre uten fordommer. Vi må gidde å bli kjent med hverandre. Når noen fra vårt publikum kommer til oss og sier at “det var akkurat den samme følelsen jeg også hadde på bryllupsdagen min”, da tenker jeg at vi er i gang med å bli kjent med hverandre. Uansett om du gifter deg i Istanbul eller i Kirkenes, finnes det noen følelser som vi har til felles. Vi må kjenne til dette fellesskapet for å akseptere hverandres eksistens. Dette stykket bidrar til å skape et fellesskap mellom oss og det nye landet, sier hun.
Reisen inn i kulturen
Veronica Salinas, som også er en av skuespillerne i teaterstykket, mener stykket fører til integrering.
Vi snakker om det å leve med et hjerte delt i to. Og at det går.
– Vi formidler mange aspekter ved integrering i vårt stykke. Vi snakker norsk, vi har skrevet stykket på norsk. Vi forteller om et valg, om det å gifte seg med en mann fra et annet land, og det å reise inn i landet og inn i kulturen. Vi forteller hvordan vi kom til Norge, hvordan vi integrerte oss i arbeidslivet her, vi snakker om vårt savn og vår kjærlighet til stedet der vi bor nå. Kjærlighet er allmennmenneskelig. Og vi snakker ikke bare om kjærlighet til en mann, men også til et land vi forlot, en familie, venner og en kultur. Og vi snakker om det å leve med et hjerte delt i to. Og at det går, sier Salinas.
Fakta
Kvinnene som forteller sine historier er Mara Acantalicio fra Fillipinene, Veronica Salinas fra Argentina, Dilek Carelius fra Tyrkia,
Aina Gnoutou Schjørlien fra Kongo, Kavitha Aske fra India og Elvira Michaeli fra Armenia.
Mother Theatre består av:
Produsent og initiativtager: Mara Acantalicio (Nordic Black Theatre /Noregs Ungdomslag)
Kunstnerisk leder: Cliff Moustache (leder for Nordic Black Theatre)
Skuespillere og dramatiker: Veronica Salinas (frilansskuespiller)
Elvira Michaeli (journalist)
Dilek Carelius (teaterviter)
Aina Gnoutou Schjørlien (danser/koreograf)
Kavitha Aske (lærer)
