- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
I de fleste kulturer kommer forandringer via kvinner. Det er ikke lenge siden kvinner fikk stemmerett, tok seg utdanning og kom i lederposisjoner i mange vestlige land. Derfor fokuseres det på kvinner når samfunnet ønsker forandring i et miljø.
Et samfunns kultur reflekteres også i hvordan kvinner blir behandlet. Kvinner blir ofte ofre for ukultur som finnes i et samfunn. I Tyrika ble en 16 år gammel jente levende begravd fordi hun hadde guttevenner. I Afghanistan gikk Taliban systematisk til kamp mot jenteskoler og fratok dermed kvinner en grunnleggende rettighet: å ta utdanning. I dagens Afghanistan er mange kvinner analfabeter.
Her i Norge er kvinnekampen av en annen type. Likestillingsloven trådte i kraft i 1979, og siden den gang har Norge ligget langt foran mange land når det gjelder likestilling. Men kampen er ikke over. Selv om mange kvinner
mener likestilling er oppnådd i Norge, viser rapporter noe annet. Fortsatt er det lønnsforskjeller, og vi finner få kvinner i lederposisjoner. Kvinnekampen for minoritetskvinner har fått både positiv og negativ oppmerksomhet i media.
Flere og flere kvinner med minoritetsbakgrunn har gjort seg synlig og blitt lagt merke til. For unge kvinner med minoritetskvinner er Hadia Tajik et positivt forbilde, men det trengs flere slike forbilder for disse unge kvinnene å se opp til.
Kvinnekampen for en del minoritetskvinner handler også om retten til å bruke hijab. I kjølvannet av hijab-debatten har flere og flere valgt å bruke hodeplagget. Dette er vanskelig å forstå for mange nordmenn, men det virker som det er en viktig kampsak for en del minoritetskvinner. Det handler om retten til å ta egne valg.
På arbeidsplasser er det en del minoritetskvinner som opplever diskriminering på grunn av hijab. Likestillingsombudet mener denne typen diskriminering må bekjempes. Saken handler i realiteten om at en del kvinner med hijab ikke får tilgang til arbeidsmarkedet.
Denne type utestenging reflekterer en intoleranse overfor de kvinnene som selv har valgt å bruke hodeplagget. En slik utestenging vil igjen føre disse kvinnene tilbake på et spor deres mødre var i. Mange unge kvinner som bruker hijab er etterkommere, og mange kommer fra familier der mødrene deres stort sett var isolert og ekskludert fra storsamfunnet på grunn av språkvansker og kulturforskjeller.
I dagens Norge må det være rom for at alle kvinner skal kunne bli inkludert både sosialt og på arbeidsmarkedet, uavhengig av klesdrakt, religion og bakgrunn.
Likestillingskampen er ikke vunnet helt før alle kvinner har like rettigheter og er inkludert på lik linje i Norge.
