Foto: Flickr/Creative Commons
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser store forskjeller i inntektsnivå mellom etniske nordmenn og innvandrere. Det er også store forskjeller mellom innvandrergruppene.
Hver tredje innvandrer i Norge tjener mindre enn 157.200 kroner per år. Tre av fem som har vært i landet mindre enn to år er i denne gruppen, og to av fem flyktninger.
Blant det som – ifølge rapporten – først og fremst avgjør den økonomiske situasjonen, er hvor lenge innvandreren har bodd i Norge, bakgrunn for innvandringen og hvor man har innvandret fra.
Mange unge, nyankomne somaliere får skolesjokk og slutter så fort de får muligheten til det.
– Det tar tid å finne seg en jobb. En del flyktninger har dessuten lav utdanning, noe som gjør det vanskelig å komme inn i arbeidslivet, sier Jon Rogstad, sosiolog ved Institutt for samfunnsforskning.
Han har i flere år vært opptatt av diskriminering på arbeidsmarkedet og understreker at minoritetsgrupper også er mer utsatt for konjunktursvingninger i arbeidsmarkedet enn etnisk norske.
Bosniere og tamiler øverst
Ifølge rapporten er det store forskjeller mellom ulike grupper. Blant innvandrere fra Sri Lanka og Bosnia er det færre enn 20 prosent som har en ekstremt lav inntekt, mens 40 prosent av de irakiske innvandrerne tjener dårlig.
– Det er flere grunner til den store forskjellen mellom gruppene. Mange bosniere kom til Norge med høye utdannelser, og det gjorde det lettere for dem å få jobb her. Dessuten har en stor del av irakerne og somalierne ikke vært lenge nok i landet til å etablere seg slik som for eksempel tamiler har, forklarer Rogstad.
– Alder og utdanning viktig
Hassan Ali Omar, leder for Norsk-somalisk forum, er ikke overrasket over SSBs tall, men er bekymret for dagens situasjon og fremtiden.
– Flere unge somaliere tar høyere utdanning enn før, men dette gjelder stort sett jenter. Guttene derimot har det mye vanskeligere i skolesammenheng og mange står allerede utenfor arbeidslivet. Hvis denne trenden fortsetter, blir det ikke noe forandring på inntektsnivået, sier Omar.
Omar mener Norge ikke har fulgt opp somaliere godt nok etter ankomst til Norge.
– Mange nyankomne somaliere er ungdom uten skolebakgrunn. De fleste går et år i mottaksklasse for så å plasseres på vanlige skoler. Mange får skolesjokk og slutter så fort de får muligheten til det. De mener at det er vanskelig å lære seg norsk, sier han.
– “Demonisering” uheldig
Rogstad peker på at mange innvandrere opplever barrierer i samfunnet på grunn av stereotype holdninger.
– Dette gjelder spesielt somaliere. Mange opplever en demonisering i media og ute blant folk. Ifølge bildet er mennene kriminelle, arbeidsløse og tygger khat, mens kvinnene fremstilles som passive. Et slikt stigma er hindrende for mange, mener han.
Stigmatiseringen kan ta motet fra mange unge somaliere under utdanning. Rogstad skylder delvis på media.
– Når det skrives så mye negativt om somaliere, tenker mange unge at det ikke er noe vits i å ta utdanning når de ikke får jobb uansett, sier han.
Må jobbes på flere plan
Hverken Rogstad eller Hassan Ali Omar har noen enkle løsninger på dette problemet. Begge mener det må jobbes på flere plan samtidig.
– Det å jobbe med arbeidsgivernes holdninger og den eksisterende praksisen i samfunnet er viktig. Det må også gjøres meningsfullt å stå i et studieløp, og dette gjelder særlig for gutter. Man må løfte frem dem som lykkes i samfunnet for å inspirere ungdommen til å ta høyere utdannelse, ikke bare se på det negative, mener Rogstad.
Omar er helt enig og mener de ressurssterke somaliere som finnes ikke er synlige nok.
– Vi trenger bedre samarbeid med de forskjellige somaliske organisasjonene for å få fram suksesshistoriene i større grad. Somalisk ungdom trenger flere rollemodeller. Politikere må slutte å prate, og heller gjøre noe for å løfte fram denne gruppen, sier Omar.
