Faisal Hashmi er en ung og fremadstormende poet fra Pakistan. Han er født i 1971 og flyttet til Oslo i 1992 med en Bachelor of Arts fra Universitetet i Multan. I dag jobber han som drosjesjåfør. I 2008 kom diktsamlingen hans “Som en forvirret i en viss tid” ut på koloritt forlag, gjendiktet av Walid al-Kubaisi.
Det er veldig sjelden at samtidslitteratur fra Pakistan blir oversatt eller gjendiktet til norsk, og det er derfor gledelig å se at det har blitt gjort. Det kunne med fordel ha vært mer av slikt.
Utilpass
“Som en forvirret i en viss tid” er gjennomgående mørk i sin tone og sitt uttrykk. Ensomheten stykkes opp og veves sammen igjen i Hashmis poetiske uttrykk. Og i deler av boka får en inntrykk av en talende som føler seg utilpass og fremmed i tilværelsen, og kanskje noe mentalt fraværende. Deler av verket kan gi tanker og assosiasjoner i retning av Obstfelders “Jeg ser”. Uten noen annen sammenligning forøvrig. Men i mørket finnes det også et lys, om ikke alltid så sterkt, men den er der. For selv i mørket kan en finne håp om lysere og bedre tider. Det passer jo bra nå som våren nærmer seg og mørket etter hvert slipper taket, også her i nord.
Mangler redegjørelse
Nå har det seg slik at poesi kan ikke oversettes. Derfor kaller vi det også for gjendikting. Poesiens form tilsier at det formidlede skal være så fortettet som over hodet mulig, og det kan være språklige finurligheter som er vanskelige, eller rett og slett umulige å oversette. Hvorvidt Al-Kubaisi sin gjendiktning er god eller ikke, er vanskelig å svare på uten å lest Hashmi på originalspråket. Så jeg savnet et forord av Al-Kubaisi hvor han kunne redegjort for arbeidet med gjendiktningen og eventuelle problemer han møtte på.
Ensomheten stykkes opp og veves sammen igjen i Hashmis poetiske uttrykk.
Uventet lys i mørket
Hashmi er en moderne poet i form, han bruker ikke de klassiske formene innenfor persisk eller subkontinental lyrikk og poesi, men i tematikk er det ingenting nytt. Men selv om tematikken ikke er ny, hender det at han treffer deg med et lys i mørket som dukker uventet opp fra intet, og som blir værende. De små lysene i Hashmis mørke gjør denne boken verdt å lese, selv om jeg lurer på hvorvidt gjendiktingen yter den rettferdighet.
