- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Minoritetsgutter
er tapere når det gjelder høyere utdanning. Det viser alle undersøkelser og rapporter. Fortsatt er det flere minoritetsjenter som søker
seg inn på høyere utdanning.
Familien må forstå at guttene trenger like mye “kontroll” som jentene.
Undersøkelser
viser at denne trenden har paralleller hos majoriteten. Det er
flest etnisk norske kvinner som tar høyere utdanning. Nå vil regjeringen gjøre noe med det store frafallet blant gutter på
videregående skoler.
Mange
unge menn med minoritetsbakgrunn sier de dropper skolen fordi de vil fort ut i jobb og tjene penger. Penger gir status fordi det gir deg mulighet til å kjøpe en rask bil eller egen leilighet. Minoritetsgutter som har foreldre i lavinntektsgrupper blir også presset av familien til å begynne å tjene penger og bidra økonomisk.
Blant
minoritetsgrupper finnes det også de som søker høyere utdanning, som for eksempel unge med bakgrunn fra Sri Lanka og Vietnam. Blant tamiler og vietnamesere er det mer vanlig at gutter velger høyere utdanning. Men blant andre grupper er det stort frafall fra videregående skole. Her finner man likhetstrekk
mellom norske og minoritetsgutter. Norske gutter har stort frafall fra høyere
utdanning, viser en ny undersøkelse.
Likestilling
I Norge det ofte fokus på likestilling mellom kjønnene, og dermed et skarpere fokus på kvinner, og spesielt minoritetskvinner. Men undersøkelser slår alarm om gutter som den glemte gruppen.
Det odontologiske fakultet i Oslo har 21 prosent minoritetstudenter, og det er en gledelig nyhet, men når tall viser at en større andel av disse studentene er minoritetskvinner, bør man stille seg et vesentlig spørsmål: Hvor er guttene?
Frafallet er ikke noe som plutselig skjer på videregående. Det er resultat av en prosess som går over lengre tid. På barneskolen er det ofte lett å se hvilke gutter kommer til å droppe ut. De som sliter faglig, og de som begynner å vanke i byen veldig tidlig, er utsatt.
Familien er en viktig støttespiller for de barna som velger høyere utdanning. Det er ikke uvanlig å se at unge gutter med minoritetsbakgrunn ned i alderen 10- 11 år vanker i byen, alene eller med venner, etter skoletid.
Foreldrene som ikke følger godt nok med i barnas skolehverdag kan risikere å få gutter som dropper skolen. Her må familien komme mer på banen og forstå at guttene trenger like mye “kontroll” som de utøver på jenter.
Mangler motivasjon
Mange av disse guttene mangler motivasjon og oppmuntring til å studere videre. Skoler og lærere må komme mer inn i bildet, mens staten må hjelpe skoler med mer ressurser for å øke motivasjonen blant minoritetsgutter. I en artikkel i Aftenposten i 2008 sa Jon Rogstad, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, at vi er i ferd med å produsere et samfunn hvor en hel gruppe innvandrergutter står utenfor kompetansesamfunnet. Han har helt rett.
Det blir en skjev “likestilling” hvis vi får et samfunnet der kvinner er mer utdannet enn menn.
Og kanskje bør disse guttene også innse at den beste måten å imponere en jente på ikke er å kjøre en fet bil, men å ha en fet jobb.