Foto: Henrik Kreilisheim
- Utenlandske lastebilsjåfører får Vegvesen-app på engelsk - 22.12.2024
- Ny rapport kritisk til forholdene i greske flyktningleire - 21.12.2024
- Mer midler til Mela-huset etter budsjettforlik - 20.12.2024
– Det var stort for meg å oppdage at i Norge er det den du er som menneske og det du står for som er viktig, sier Top 10-nominerte Elise Chen.
Chen har selv bevist at hardt arbeid bærer frukter. Hennes innsats på kulturfronten og brobyggingsarbeid mellom Norge og Kina har gitt Chen nominasjoner i Leadership Foundations Top 10-kåring, samt Utrops kåring av “Årets Innvandrerkvinne”.
Vanskelig tid
Livet har imidlertid ikke vært en dans på roser for Chen. Familien hennes var ifølge offisiell ideologi såkalt “intellektuelle”, hvilket under Kulturrevolusjonen ble sett på som suspekt og var nok til å bli utsatt for sterke represalier fra myndighetene.
Organisasjoner med ulik etnisk tilhørighet planlegger og gjennomfører oftere arrangementer i fellesskap. Det er en gledelig utvikling.
– I likhet med mange kinesere i min generasjon fikk jeg merke myndighetenes undertrykkelse i denne vanskelige tiden. Jeg fikk ikke lov å ta opptaksprøve til danseskolen, som var min store drøm. Under Kulturrevolusjonen var det ingen mulighet for høgskole- eller universitetsutdanning etter gymnaset. Før jeg flyttet til Norge i 1983 jobbet jeg med jordbruk, i landsbyteater og fullførte ingeniørutdanningen på universitet.
På en måte er Chen glad for å ha vært gjennom disse tøffe tidene.
– Erfaringene fra den perioden har gjort meg bedre rustet til å takle ulike utfordringer i livet og til å tenke i positiv retning. Kanskje har dette hjulpet meg til å bli integrert i Norge.
– Har du noen gang vært bitter fordi du ikke fikk oppfylt drømmen om en karriere innen dans?
– Nei. Etterhvert som årene gikk måtte jeg innse at jeg aldri kunne bli god nok. Å bli ingeniør var det også et naturlig valg for meg da jeg vokste opp i et familiemiljø med sterk interesse for realfag og matematikk.
Fagre Norge og språksjokk
Elise
Chen kom til Norge i 1983 en nydelig høstdag med blå himmel. Da flyet landet på Fornebu så hun Oslofjorden og båtene på kaia
for første gang.
– Førsteinntrykket jeg fikk av Norge var at det så utrolig vakkert ut.
Ifølge Chen er en av de største forskjellene mellom Kina og Norge skillet mellom by og land.
– Velstanden er så likt fordelt mellom rurale og urbane områder i Norge. Hjemme i Kina henger fortsatt landsbygda etter i utviklingen.
Hun fikk aldri noe “kultursjokk”, men minnes et par misforståelser som bunnet i språk.
– På kinesisk kan bekrefte både et “ja” og et “nei” med med et nikk. Det har ført til ganske morsomme forviklinger for mitt vedkommende.
Åpen og jordnær
Chen beskriver seg selv som en åpen, jordnær, tillitsfull, kommuniserende og samarbeidsvillig.
– Jeg tenker ofte positivt og ser gjerne etter mulighetene fremfor å fokusere på begrensningene. Når folk viser tillit og er positive, blir jeg glad. Det som provoserer meg mest, er urettferdighet.
Kultur er givende
Kulturutveksling står Chen nær. Hun svarer stolt når hun snakker om sin egen innsats for kulturen gjennom organisasjonen China-Norway Culture Promotion.
– Siden 1994 har vi gjennomført mange kulturutvekslingsprosjekter, både for barn, ungdom og for profesjonelle artister. Jeg mener den største gevinsten for deltagerne har vært å kunne oppleve kinesisk kultur i et fremmed land på nært hold, særlig for barna og ungdommene. Kinesisk Kulturfestival har siden 2004 også bidratt mye til synliggjøring av vår kultur i det norske samfunnet. Utfordringen ligger først og fremst i at vi fortsatt er ganske avhengige av offentlig støtte for å få gjennomført prosjektene.
Festivaler skaper harmoni
ERAS og Mela, de to store flerkulturelle sommerfestivalene i Oslo, utfyller hverandre på en ypperlig måte, mener hun.
– Begge er basert på frivillig innsats og har et felles formål om å vise det fargerike, sjarmerende og ukjente til det norske samfunnet, slik at man på lang sikt fremmer kulturforståelse og økt samfunnsharmoni. ERAS er enestående grunnet engasjementet fra så mange ulike innvandrerorganisasjoner. Og det gjelder ikke bare ERAS og Mela. De siste årene har jeg sett flere eksempler på at organisasjoner med ulik etnisk tilhørighet planlegger og gjennomfører arrangementer i fellesskap. Det er en gledelig utvikling.
Forstår muslimene
Chen har ikke noen forklaring når vi spør hvorfor kinesere som gruppe ofte ikke fremstilles like negativt i mediene som for eksempel muslimer.
Hun ser likevel på integrering som et svært viktig tema i den nåværende samfunnsdebatten. Hun velger å se Norge som et fargerikt land og Oslo som en mangfoldig by, hvor alle får plass.
– Jeg har full forståelse for måten mange har reagert på under karikaturstriden. Her er stikkordet respekt. Vi må ha fokus på å leve sammen, berike Norge og harmonisere mellommenneskelige relasjoner på tvers av etnisk bakgrunn.
FAKTA:
Navn: Elise Li Huei Chen.
Født: 1957.
Bosted: Oslo.
Stilling: Professional Development Manager hos IBM.
Andre verv: Leder i China-Norway Culture Promotion, og prosjekt- og produksjonsleder av Kinesisk Kulturfestival i Norge.
Aktuell som: Nominert i Top10-kåringen.
ERAS: Sommerfest som avholdes i Oslo på initiativ av innvandrerorganisasjoner fra ulike verdensdeler. Festivalen ble for første gang avholdt i august 2008 og fokuserer mest på ukjente artister
Melafestivalen: verdensomspennende festival som blir arrangert hver sommer i Oslo. Ordet mela er sanskrit og betyr “møtested”, i dette tilfelle et flerkulturelt møtested. Festivalen ble avholdt for første gang i 2001, og programmet har presentert scenekunst og musikk fra hele kloden. Flere verdensmusikk- og kjente flerkulturelle norske artister har opptrådt på festivalen.
