Nok en kvinnedag er over. Kvinner land og strand rundt, i inn- og utland, feiret kamper som er vunnet, og manet til kamper som skal vinnes. I 1913 fikk kvinner stemmerett i Norge. På 1960- og 70-tallet begynte flere og flere norske kvinner å ta høyere utdannelse. I dag er det en jevn fordeling mellom kvinner og menn som tar høyere utdannelse. Kvinnene (også noen menn) har kjempet fram retten til selvbestemt abort. De har kjempet fram retten til fødselspermisjon, barnehageplasser og mye mye mer.
I dag er de aller fleste etnisk norske kvinner i arbeid. De tjener sine egne penger og har et selvstendighetsnivå de fleste kvinner i verden bare kan misunne dem. Kjønnene i likestillingslandet Norge er nesten likestilt, selv om det er mye som kan bli bedre, så er det veldig mye som allerede er bra. Det betyr ikke at vi skal slutte å kjempe for kvinners rettigheter i Norge, og det er heller ikke mitt budskap her.
Tankekors
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at yrkesdeltakelsen blant kvinner født i Pakistan er på 32 prosent. Ser vi på hele befolkningen under ett, er yrkesdeltakelsen blant kvinner på 69 prosent, dobbelt så høy som for kvinner født i Pakistan. Til sammenligning er yrkesdeltakelsen blant kvinner født i Marokko 41 prosent og blant kvinner født i Sri Lanka 61 prosent. Altså er yrkesdeltakelsen, prosentvis, nesten like høy blant etnisk norske kvinner som blant kvinner født i Sri Lanka. Noe som er et tankekors for meg.
Den norske kvinnekampen har frem til nå viet lite oppmerksomhet til den sosiale og økonomiske stillingen til kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn bosatt i Norge. Men det er der den store kvinnekampen i Norge bør rette fokus nå. Det som vil bli viktig i denne kvinnekampen er at kampen ikke bare bør kjempes fra utsiden, men også fra innsiden. Kampen om kvinners rettigheter bør og må kjempes av kvinnene selv. Det var norske kvinner som kjempet fram retten til å stemme ved valg. Det var norske kvinner som kjempet frem den sosialt og økonomisk uavhengige stillingen de har i dag. Men det betyr ikke at kvinnene må kjempe alene, selvfølgelig skal og bør menn støtte kvinnenes kamp for mer likestilling. Det er ikke bare i kvinnenes interesse, det er også i menns interesse. Mange menn vet det bare ikke enda.
Kampen om minoritetskvinners rettigheter bør og må kjempes av kvinnene selv.
Tar plass
Den senere tid har flere og flere kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn tatt plass i den norske offentligheten. Dette er kvinner som har høy utdannelse, som har sterke meninger, og som vil være viktige i kampen for likestillings- og uavhengighetskampen til kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn.
Forkjemperne for kvinners rettigheter bør kjenne sin besøkelsestid. Nå er tiden inne for å ta kampene videre og inkludere alle kvinner i såkalte kvinnespørsmål.
