Foto: Henrik Kreilisheim
- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
Ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, har hver sjette ansatt
flerkulturell bakgrunn og hver femte pasient ikke-vestlig bakgrunn.
Denne andelen øker. Fra nyttår av ble Ullevål universitetssykehus som
det formelt het, sammen med Aker og Rikshospitalet, slått sammen til
Oslo universitetssykehus (OUS). Tidligere direktør ved Ullevål
universitetssykehus, Tove Strand, er ansvarlig for samhandling og
internasjonalt samarbeid i det nye OUS. Hun forteller at OUS har
pasienter og ansatte fra rundt 80 forskjellige land. På kjøkkenet jobber
det personer med bakgrunn fra 30 ulike nasjonaliteter, noe som gjør at
OUS har stor bevissthet om hvilken mat som tilbys, selv om noe fortsatt
kan forbedres. I tillegg har sykehusene bønnerom og stillerom.
–
For å få gitt et likeverdig tilbud til pasientene må vi ha ansatte som
er sensitive overfor ulike typer pasienter og erfaringer, sier Tove
Strand.
Snakker berbisk
Hafeda Mahnin (25) jobber på Ullevål sykehus. Hun har selv opplevd at det er en fordel å kunne flere språk enn norsk og engelsk når man jobber på sykehus. Da en marokkansk dame som ikke kunne norsk var innlagt på avdelingen hvor Hafeda er ansatt, oppsøkte leger og sykepleiere henne med spørsmål om ikke hun kunne snakke med pasienten på berbisk når pårørende ikke var til stede.
Viktig brikke
Hafeda Mahnin er født og oppvokst i Norge. Foreldrene er fra Marokko. Hafeda har jobbet som resepsjonist på seksjon for hjerneslag i fem år og trives veldig godt. Hun er stolt av å jobbe på et sykehus med mange flerkulturelle ansatte. Som avdelingens blide ansikt utad får hun innimellom blomster fra pasienter og opplever at de kan navnet hennes. Er hun syk og må være borte fra jobb, forteller kolleger at de har savnet henne når hun er tilbake.
For de som ikke kan norsk, er det som oftest pårørende som tolker.
Hijabfetisj
På Ullevål sykehus har de laget en egen hijab som kan brukes til sykehusuniformen. Hafeda Mahnin bruker den ikke fordi hun ikke synes den er fin. Men hun synes tanken er god. Selv bruker hun sine egne private hijaber på jobb. Med 80 forskjellige hodeplagg hjemme i garderobeskapet har hun litt å velge i. Hodeplaggene varierer etter årstid og humør. Som oftest går hun ikke i den samme i mer enn én dag om gangen.
Lite tolker
På avdelingen for hjerneslag har de ikke så mange pasienter med minoritetsbakgrunn. Av rundt 60 pasienter som er innom i løpet av en måned, har i gjennomsnitt bare rundt sju av dem innvandrerbakgrunn. Avdelingen bruker lite tolker til utenlandske pasienter.
– For de som ikke kan norsk, er det som oftest pårørende som tolker, sier Hafeda Mahnin.
Bedre ivaretatt
Overlege på radiologisk avdeling, Alfredo Vistorte (38), opplever at pasienter med innvandrerbakgrunn føler seg mer ivaretatt når de møter en utenlandsk lege, uavhengig om legen har samme bakgrunn eller religion som dem selv.
– Dersom en norsk kollega sier til en minoritetspasient at det ikke haster med behandling, tror gjerne pasienten at legen sier dette fordi vedkommende ikke vil behandle. Dersom jeg sier det samme har pasienten mer tiltro til det, sier Vistorte.
Han tror mistroen mot norske leger kan ha å gjøre med at minoritetspasienter føler at utenlandske leger forstår dem bedre, siden de selv har erfaring med hvordan det er å være utlending i Norge.
Alfredo Vistorte kommer fra Cuba og har bodd 13 år i Norge. Ni av disse årene har han jobbet på Ullevål sykehus. Nå jobber han med barnerøntgen. På radiologisk avdeling har mange leger minoritetsbakgrunn. En periode var etnisk norske leger i mindretall her. Alfredo beskriver det faglige miljøet som rikt. Han har aldri følt seg diskriminert, og selv om han innimellom blir noe oppgitt over stadige omorganiseringer, roser han sine overordnede for at han kunne reise til Cuba på dagen og bli borte i tre uker da moren hans ble syk.
Tolking
Nære pårørende skal ikke brukes som tolk, noe som ifølge Tove Strand kommer til å bli nedfelt i retningslinjer. Hun understreker også at det er et krav at kvaliteten på tolkene som benyttes skal være god.
For å oppnå gjensidig forståelse mellom profesjonsutøvere i sykehusene og flerkulturelle pasienter har OUS satt i gang et prosjekt hvor representanter for brukergrupper skal samarbeide med andre relevante aktører, for i fellesskap å komme frem til metoder som skal sikre den flerkulturelle befolkningen likeverdige helsetjenester av god kvalitet.
