- Unødvendig, Salimi - 25.03.2010
Som erklært feminist gjennom 40 år, kan jeg ikke erindre at “å drikke seg full og gå med miniskjørt” noen gang har vært blant den norske kvinnebevegelsens fremste kampsaker, slik Fakhra Salimi påstår i Utrop nr 3 (forøvrig et flott temanummer om likestilling). Dette er historieløst flåseri, og Salimi både kan og vet bedre. Da er det rart at hun velger å framstå som uvitende om den århundrelange kampen for rettigheter som de fleste i dag tar som en selvfølge. Rettighetene har ikke kommet gratis.
Ulike utfordringer
Rettigheter er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å få til endring i samfunnet. Ulike grupper har ulik historie og erfaringer, og dermed ulike hindre som må overvinnes. Slik vil det alltid være. Hva loven sier er én ting, holdninger og praksis en annen. Endring må kjempes fram i hoder, hjerter og handling så vel som i lovens bokstav – og at kvinnene som Salimi sier hun snakker på vegne av kanskje har andre utfordringer enn hva for eksempel jeg som 55-årig etnisk norsk kvinne har, er heller ikke merkelig. Men hvorfor må det framstilles i et så negativt lys som Salimi gjør?
Saklighet
Som feminister kan vi velge å fokusere på det som forener, samtidig som vi kan ha ulike ståsteder og utfordringer. Derfor er det synd at Salimi så foraktfullt velger å bagatellisere den likestillingskampen som er blitt ført i Norge gjennom mer enn hundre år – og som fortsetter i ulike former, enten man har sine kulturelle røtter på Kløfta eller i Karachi. Går det ikke an å legge vekt på egne prioriteringer uten å snakke nedsettende om andre?
Går det ikke an å legge vekt på egne prioriteringer uten å snakke nedsettende om andre?
