Foto: Henrik Kreilisheim
- – Hvilken julesang liker du best? - 24.12.2018
- – Hvilket statsborgerskap ville du hatt i tillegg? - 17.12.2018
- – Skal du feire julebord i år? - 06.12.2018
Omtrent ti minutters biltur fra Nesodden sentrum finner vi en hvit middelalderkirke. Regnet øser ned denne ettermiddagen når Utrop kjører inn på kirkens område. I et rødt bygg, bare et steinkast unna den lille kirkegården, bor det en pakistansk mann i 40-årene. Han lever i frykt for å bli tvangsutsendt til hjemlandet, selv om kona og barna har fått midlertidig opphold i landet. I dag er hverdagen hans begrenset til en liten hybel på 20 kvadratmeter.
Nadeem Dar tar oss imot med et smil og åpne armer, men bak smilet er det også dypt alvor.
– Jeg tør ikke engang å gå ut til postkassen av frykt for å bli arrestert av politiet. Samtidig er jeg lei av å leve i denne fortvilte situasjonen. Jeg vil at norske myndigheter skal forstå at det ikke er trygt å reise tilbake til Pakistan, hvor jeg må leve i frykt for å bli fengslet, sier han, mens han tar fram mappen med dokumenter fra UDI og UNE.
Denne saken har ikke bare gått utover meg og kona, men også barna har lidd unødig.
Et kasteball i systemet
Hans bakgrunn som major i den pakistanske hæren og hans religiøse tilhørighet gjorde det vanskelig for familien å fortsette livet i hjemlandet. Dar tilhører religionen Ahmadiyya, en muslimsk retning som opplever trakkassering og undertrykkelse i Pakistan. Nadeem sitter på senga og forteller oss om de militære aksjonene han ledet mot muslimske fundamentalister i provinsen Kashmir. Dette skal ha ført til at han fikk mange fiender i hjemlandet. Han forteller også om noen av attentatforsøkene fra fundamentalister på grunn av hans religion og stilling i hæren. En gang skal hans nevø ha blitt kidnappet – men kidnapperne var egentlig ute etter hans barn. Dette var dråpen for familien Dar. De ønsket seg bort.
– Situasjonen i Pakistan ble uutholdelig for oss. Vi fryktet for våre liv og måtte vekk. Det var naturlig å ta veien til Norge siden flere i min familie bor her. Faren min ligger begravd her. Dessuten er Norge et trygt land hvor vi ikke trenger å være engstelige for våre liv, sier han.
Kort tid etter at de kom til Norge og søkte asyl i 2002, avslo norske myndigheter familiens søknad om opphold på humanitært grunnlag. Dar forsøkte alle muligheter for å få bli, men ble ikke trodd. Han anket til Utlendingsnemnda. Han skrev til FNs torturkomité. Han gikk rettens vei, men ble tvangsutsendt til Pakistan mens familien måtte leve i skjul i Nesodden kirke. Det tok ikke lang tid før FNs-torturkomite kritiserte behandlingen norske myndigheter hadde gitt familien. Kort tid etter gjorde UDI en helomvending og ga han og resten av familien midlertidig oppholdstillatelse. Men gleden ble kortvarig. Nå har UDI igjen gitt Dar-famlilen rødt lys fordi de mener han har forfalsket en blasfemianklage fra pakistanske myndigheter mens han levde i skjul i Pakistan.
– Tiden i Norge har dessverre vært et mareritt for både meg og familien. Aldri, ikke engang i mine villeste drømmer, kunne jeg forestille meg at det skulle være så vanskelig å leve her. Hadde jeg visst bedre, hadde jeg søkt over til USA eller Canada for lenge siden. Dessverre har denne saken ikke bare gått utover meg og kona, men også barna som har lidd unødig mye på grunn av dette, sier han.
Støtte fra nærmiljøet
Støttegruppen for familien består av 50 personer med en kjerne på ti mennesker. Politikere i kommunen og områdets medier har i en årekke engasjert seg i denne saken. Sammen har de arrangert konsert, solgt kunstverk og gitt ut kalender til inntekt for familien. En nettside har lenge vært på plass, det samme med en Facebook-side som kan telle over 500 medlemmer. Ifølge flere i støttegruppen har oppslagene i Nesoddens regionalavis, Akerhus Amstidene, banket inn familiens eksistens i mange av de 17 000 innbyggernes bevissthet. Den såkalte Dar-saken, som den heter på folkemunne, er noe som interesserer innbyggerne på Nesodden.
– Jeg håper og tror at saken vil få en positiv slutt og at familien endelig kan få leve et vanlig liv i Norge. For dessverre har disse barna gått glipp av mange år av sine liv på grunn av UDIs strenge og urimelige praksis, sier Christian Hintze Holm, ordfører i Nesodden kommune.
Holm retter sin kritikk mot UDIs behandling av familien og etterlyser mer bruk av skjønn.
– Det er synd at man ikke klarer å se på den humanitære siden av saken. Familien har flere bevis som tilsier at deres historie er sann, men UDI står på sitt. Jeg opplever dette som et prinsipprytteri fra UDIs side, sier Holm og får støtte fra støttegruppens talsmann for familien Jostein Oksavik.
– Hele problemstillingen med at Nadeem skal ha produsert sin egen anklage om blasfemi, er ikke bare absurd og basert på urederlig omgang med fakta – det er en “sak i saken” som avleder oppmerksomheten fra det overordnete. Folk på Nesodden ser dette, og vi vil ikke sitte i ro og se på at vår egen statsforvaltning bryter ned en familie i vårt nærmiljø, sier han.
Men for Dar-familien kan ikke disse trøstende ordene forandre det faktum at de lever på lånt tid.
– Jeg håper å kunne leve et lykkelig liv med familien min, sier Nadeem.
(Undersak)
UDI står på sitt
Utlendingsdirektoratet (UDI) mener at Nadeem Dar har forfalsket en blasfemianklage mot seg for å få opphold i Norge. Til tross for at UDI engasjerte en privatetterforsker som konkluderte med det motsatte.
I 2006 gikk Nadeem til rettssak for å bli trodd, men UDI står fortsatt på sitt.
Kari Anne Kvarving, Kommunikasjonsrådgiver Utlendingsdirektoratet (UDI) viser dommen fra rettsaken i 2006.
Hun viser til et brev fra Rabwah (Ahmadiyya-menighetens kontor for utenlandsmisjon) hvor det fremgår at Dar er ekskludert fra menigheten fordi han har konstruert anklagen mot seg selv. Hun presiserer imidletid at retten hadde konkludert med at Dar hadde konstruert blasfemianklagen mot seg selv lenge før de mottok brev fra Ahmadiya-meningheten.
– Nadeem Dars kone og fire barn har fått opphold på selvstendig grunnlag. Dar selv har vært i landet i flere år, men dette oppholdet er basert på feilaktige opplysninger han har gitt til norske utlendingsmyndigheter. Dars tillatelse er derfor blitt trukket tilbake av UDI. Fordi Dars familie har fått tillatelse til å bli i landet, er utvisningen begrenset til fem år, sier Kvarving.
– Dar har klaget på UDIs utvisningsvedtak. Saken ligger nå til klagebehandling i UDI. I forbindelse med klagen har det kommet inn nye opplysninger i saken som vi må vurdere grundig, opplyser hun.
