Foto: Tove Andersson
Kirkedøra sto på gløtt og inviterte inn fra den lyse, lettlivete Oslovåren til et berusende mørke med ro, ord og ettertanke. Det var kvelden for ”Vinspeilet”, dikt av den persiske musikeren og sufidikteren Hafez (ca. 1315–1390).
Ikke-autoritativ tolkning
Mahsa Vahdat (vokal), Knut Reiersrud (gitar/piano) og Erik Hillestad (resitasjon) er et kjent trekløver fra prosjektet som begynte med ”Lullabies from the Axis of Evil”. For Erik Hillestad, leder av Kirkelig Kulturverksted, er opptatt av å dreie det ensidige medieskapte bildet av Iran.
Det gjør han ved å oversette og tolke persiske sufidikt for å dele den mest folkekjære persiske poeten med nordmenn i en tid vi behøver nyanserte bilder. Sufismens og den persiske mystisismen fikk sin viktigste utfoldelse mens islam rådet grunnen i Iran, men den sprenger grensene for autoritativ tolkning av Koranen, sier Hillestad.
Universelt språk
Tonene fra gitaren steg opp, i det ene øyeblikket som strengene fra sitar, i det neste som en fele og norske folketoner. Over tonene klang Mahsas stemme som kan beskrives som lokking, lengselsrop og dansende snøfnugg. Erik Hillestads stemme smelter inn i rytmen og gjør klangen om til norske ord:
Mullah, alt du sa, mangler marg og saft /
Vi vil heller ha vin og ord med kraft
Hafez’ dikt spiller en viktig rolle i dagens Iran, som et frihetens tilfluktssted i en vanskelig tid.
Mahsas milde røst forteller om Hafez, Irans mest populære poet. Hans diktsamling (diwan) finnes i ethvert hjem. De fleste kan noen av hans tekster utenat.
– Han kan være vanskelig å forstå, sier Mahsa på sin stille måte. – Det foregår alltid en debatt om tolkningene av hans dikt, men han lever i iranernes hjerte og han skapte håp i en mørk tid da religion ble misbrukt til å undertrykke. Hafez kan ikke kalles muslim eller kristen, for ham gikk alle religioner opp i en ny sannhet alle kan kjenne seg igjen i.
Hovedtemaet er kjærlighet, men også å avsløre voktere av moralen, maktmisbruk. I så måte er han en poet for nåtiden.
Fortell ikke moralpolitiet alt jeg gjør galt /
Som oss søker de en himmel når deres dager er talt
Hafez har en underfundig humor og slagkraft som Erik Hillestad har fanget opp i gjendiktningen om en konge som levde på Hafez’ tid og stengte skjenkestedene og forbød vindrikking, musikk og dans. Med ordet ”moralpolitiet” er sufidikteren dagsaktuell.
Hillestad mener Jesu frigjøringsprosjekt i forhold til de religiøse autoriteter bekreftes og speiles i Hafez mange utfall mot hyklerske mullaer og sufiledere.
Fredfylt diktning
Det instrumentale tar rommet, durer, stønner, klager til Mahsas stemme legger seg oppå, forførende lokkende for et nordisk øre som blir fløyet høyt opp på Preikestolen og et glimt av jorda fra fugleperspektiv.
– Det er boblene i vinen, messer Hillestad og hever vinglasset. Hafez konkluderer: – Vi flørter og drikker, vi er menneskebarn.
Diktene kan helle mot språklig hjerte-smerte og en dose himmeltro, men har evnen til å treffe sjelen uavhengig av livssyn. I moderne poetisk språkdrakt ville diktene sannsynligvis miste noe av sine opprinnelige rim og rytmer. Å sitte i Jakobskirken kjennes som å være omsluttet av en boble fylt av fred.
Vinens beruselse
Hillestad resiterer fra ”Den fromme eremitten” om eneboeren som ble klok av en eneste slurk vin, for vinen og vinbærerens rolle er viktig som symboler på sannhet og sjenerøsitet i sufidiktningen.
…fyll opp vårt krus / Ja, skjenk, for vi trenger vinens speil og alt den vet / så vi kan forstå og tyde verdens hemmelighet (fra Brevet til vinbæreren)
De norske gjendiktningene har Erik Hillestad og Mahsa samarbeidet om via engelsk og har i tillegg møtt en rekke litterater i Iran som har delt nøkler til tolkninger av sufidikt.
– Jeg har full respekt for at det egentlig er umulig å yte originalene full rettferdighet, for i tillegg til det kraftfulle innholdet, driver Hafez en form for elegant lek med ord, bokstavrim, rytme og så videre som det blir umulig å gjengi på norsk og samtidig ta vare på innholdet, forteller Hillestad.
Prosjektet er begrunnet i et ønske om å formidle skjønnheten og styrken i persisk poesi, og spesielt dikteren Hafez. Hans dikt spiller en viktig rolle i dagens Iran, som en frigjørende kraft og et frihetens tilfluktssted i en vanskelig tid. For å forstå litt mer om Iran og iraneres situasjon og kultur enn den konfliktorienterte versjonen vi alltid hører om i pressen er dette prosjektet viktig som en måte å tegne et annet og større bilde av Iran på.
Kirkelig Kulturverksted har gjennom flere prosjekter knyttet fred og kunst sammen på tvers av språklige og kulturelle grenser. Det handler om å få fram mangfoldet.
Når de siste tonene er drukket ut, får jeg øye på poeten Jan Erik Vold, men før jeg får svar på mine spørsmål har han forsvunnet, lik en dervisj ut i den milde rusen av vår.
Isteden låner jeg ”twitterpoeten” Helge Torvunds ord, som har noe sufiaktig over seg:
Diktet opnar døra si på gløtt. / Eg ser noko eg har lengta etter der inne.
