Foto: Fanney Antonsdottir
- Innvandrer på hyttetur - 31.07.2013
- På tide å møtes på midten - 09.05.2011
- En rettferdig asylpolitikk - 17.01.2011
Litteraturhuset arrangerte nylig en debatt om Det nye Norge i mediene i regi av Oslo Redaktørforening. Tema var minoriteter i media.
I sin leder skriver sjefredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd at medienes oppgave ikke er å speile samfunnet i full skala, men å bidra til å bringe samfunnet fremover gjennom å sette søkelys på det som er kritikkverdig.
Det er riktig at media skal ta opp kritkkverdige temaer og sette fokus på problemstillinger i minoritetsmiljøer. Problemet når det skrives om minoritetssaker er ofte at det ikke kommer tydelig frem hvor stort problemet egentlig er. Ved å gi et unyansert bilde til storsamfunnet gjør man seg selv og samfunnet en bjørnetjeneste. Det mange fra minoritetsgrupper savner, er et mer nyansert bilde i media av problemene i minoritetsmiljøer.
Ingen reell terrortrussel
Moralpolitisaken har fått mye medieoppmerksomhet, men har Aftenposten bidratt til å bringe samfunnet fremover, eller har avisen skapt et bilde av Grønland som ikke samsvarer med et annet bilde av Grønland som mange har? Fatima, som i Aftenposten kalte Grønland mer muslimsk enn Marokko, er jevnlig å se på kafeer på Grønland. Hun virker ikke vettskremt av moralpolitiet der hun sitter i sine vestlige klær og med en røyk i hånden.
Politiet Sikkerhetstjeneste (PST) har gang på gang vist at det ikke er noen reell terrortrussel fra radikal islam i Norge. Allikevel skrives det mye om islam, selv om mange av de problemene muslimske miljøer sliter med har fellestrekk med problemene blant andre minoritetsgrupper som hinduer, sikher og vietnamesere. Allikevel leser vi nesten daglig om frykten for radikal islam, selv om det viser det seg at det er lite som tyder på at det finnes en slik
trussel i Norge.
Muslimer utgjør to prosent av befolkningen i Norge i dag, og de fleste holder til i området Oslo og Akerhus. Nordmenn flest vet lite om religionen islam bortsett fra hva de leser i media.
Følger norsk lov
De fleste muslimer som bor i Norge, også de troende muslimene, forholder seg til norsk lov og innretter seg etter det norske samfunnet. Det overdrevne fokuset på en liten gruppe som er ekstrem er med på å undergrave innsatsen til det store antallet som tilpasser seg samfunnet. Media bidrar ikke til å få samfunnet fremover ved å skape fremmedfrykt.
Muslimer må selv ta et oppgjør med den delen av islam som er rigid og fundamentalistisk.
Norske medier er i dag mye mer opptatt av religion enn på nittitallet.
Forklaring ligger kanskje i historien. Norge har tatt sitt oppgjør med kristendommen og lagt bak seg en fortid der kirken hadde makt og
innflytelse. Allikevel finnes det fremdeles fundamentalister blant de kristne, akkurat som det i det muslimske miljø fremdeles er en gruppe som
er fundamentalister og vil bruke religion som maktmiddel til å påvirke samfunnet.
Fremsskynde prosessen
Av verdensreligionene er islam en av de yngste, og derfor trenger denne religion å gjennomgå sine egne prosesser. Muslimer må selv ta et
oppgjør med den delen av islam som er rigid og fundamentalistisk.
Det var de kristne
selv som tok et oppgjør med den rigide katolske religion, og ikke folk med en annen tro som prøvde å gjøre dem mindre tradisjonalistiske. Det er her samfunnet har en
jobb å gjøre. La muslimer selv ta et oppgjør med den biten som er dogmatisk og tolkes på en ortodoks måte. Men å forvente at den prosessen skal
fremskyndes fordi majoriteten allerede har tatt et oppgjør med sin tro,
er urettferdig og vil virke mot sin hensikt.
