Foto: Irene Ramm
- Grunnen til at de farger skjegget rødt - 29.10.2014
- Musikk mot ensomhet - 16.09.2013
- Karriere på skinner - 17.03.2013
– Vi vil gjerne ha dialog med advokat Ibsen og andre om hva som kan gjøres for at vi skal bli bedre, sier dommer i Oslo tingrett, Ina Strømstad.
Hun er glad for at problemstillingen blir tatt opp.
– Det åpner for dialog og økt bevisstgjøring om hvordan vi kan forbedre oss. Enhver dom som skyldes diskriminering er feil, sier Strømstad.
Mer kunnskap
Dommere har i dag noe kursing i kulturelle forskjeller, språk og religion, men Strømstad er åpen for at det ikke er nok.
Selv opplever hun det ikke som noe problem at en tiltalt har en annen kulturell bakgrunn enn henne selv. Utfordringen begrenser seg til at man i noen saker må ha tolk og at kommunikasjonen dermed går via en annen.
Ingen betydning
Påtaleleder ved Grønland politistasjon, Egil Jørgen Brekke, avviser at politiet har lettere for å tiltale muslimske menn.
– De fleste saker bygger på en politianmeldelse. Vi har jurister som er trent i å vurdere om fornærmedes forklaring er troverdig og om bevisene er gode nok. Er de det tar vi ut tiltale uavhengig av hvem du er og hvor du kommer fra, sier han.
Politiet vurderer forklaringen til en fornærmet som mer troverdig når andre vitner støtter opp om den, slik som i saken mot Muzzafar Shah, der moren også fortalte at faren hadde truet datteren.
Merkelig kritikk
Egil Jørgen Brekke stiller seg uforstående til kritikken om at politiet ikke kunne legge fram noen datoer for når truslene skulle ha blitt fremsatt.
– Det er ikke uvanlig. De fleste husker måneder og årstider, men ikke konkrete datoer, sier han.
Politiet kan i enkelte saker tiltale noen for vold, selv om fornærmede ikke har synlige merker etter fysisk vold. Dette gjelder saker hvor voldshandlingen ligger noe tilbake i tid. Men som oftest er det en utløsende voldshandling som ligger til grunn for en anmeldelse, noe som igjen gir politiet mer konkrete spor.
